Gir innspill til en mulig nullutslippssone
Utredningen av en nullutslippssone i Oslo sentrum er godt i gang. Innspill fra næringslivet sier at omstillingen til utslippsfrie kjøretøy vil være mer krevende for små aktører enn for de større. Dette var årsaken til at Bymiljøetaten arrangerte et eget arbeidsmøte om og ulike aktører i budbilbransjen.
Gjennom de siste månedene har Bymiljøetaten møtt bransjeaktører for å høre deres innspill til hvordan en nullutslippssone kan fungere best mulig. Noen logistikkaktører har allerede skiftet ut sine fossile biler og varebiler til nullutslippsalternativer, og er i gang med de tyngre kjøretøyene. Dette er ofte store aktører, og de vil ikke bli særlig påvirket av et eventuelt forbud mot fossile kjøretøy.
Samtidig viser flere små aktører til at de ikke har de økonomiske musklene som skal til for å omstille egen bilpark ila noen år. Dette gjelder særlig for enkeltstående aktører i budbilbransjen.
– Budbilbransjen er en presset bransje med tøff konkurranse og små marginer. Bransjen er dårlig regulert, med lav organisasjonsgrad og består av mange sjåfører med privat bil, sier Peter Hansen, som er rådgiver i Fellesforbundet.
Hansen mener disse forholdene vil gjøre en omstilling til nullutslippskjøretøy krevende. Samtidig er han tydelig på at bedre regulering av bransjen er Fellesforbundets hovedprioritet, og noe som også vil bidra til en bedre økonomisk situasjon for sjåførene.
Behov for tilskuddsordninger
Arne Martin Gitlevaag er driftsleder i Best Transport, et budfirma som benytter selvstendige enkeltaktører eller små selskaper i sine budtjenester.
– Å kjøpe en elektrisk varebil er en stor investering, ikke minst for våre enbilseiere og mindre foretak. Mange av enbilseierne som utfører våre oppdrag er dessuten relativt nystartet, hvilket innebærer at kredittverdigheten enda er lav. Dette gjør det vanskelig for dem å få billån, sier Gitlevaag.
– En nullutslippssone vil kreve flere lademuligheter
Han viser til behovet for økonomiske støtteordninger.
– Vi ønsker oss en løsning som vi kan tilby våre enbilseiere i form av tilskuddsordninger fra kommunen eller andre økonomiske ordninger slik at de kan fortsette å drive sin virksomhet, sier Gitlevaag.
Hansen i Fellesforbundet peker på at en nullutslippssone kan åpne noen muligheter for mer regulering i budbilbransjen. Han viser til at kommunen uansett må håndheve en slik forbudssone.
Lenger vei til nullutslipp for lastebilsjåførene
Ole Ronni Henriksen er selvstendig lastebilsjåfør. Han var tidligere budbilsjåfør og kjenner seg igjen i behovet for bedre regulering av denne bransjen. Samtidig viser han til at elektriske varebiler er billigere i drift enn de fossildrevne alternativet, noe som gjør at regnestykket går opp for mange allerede i dag. Samtidig har ikke teknologien kommet like langt for lastebilene.
– En elektrisk lastebil med de samme egenskapene som den jeg har i dag, koster tre ganger så mye. Selv med Enova-støtte blir det for mye, sier Henriksen.
Elektrifisert varelevering fra ASKO
Han mener også en velfungerende nullutslippssone forutsetter utbygging av mer ladekapasitet.
– Det bør være dedikert ladekapasitet til næringstransport i og rundt nullutslippssonen for å sikre at yrkessjåførene får ladet. Dette gjelder særlig de selvstendige aktørene, som ikke har en arbeidsgiver å lade hos, sier Henriksen.
Innspillene fra arbeidsmøtet blir en del av det videre utredningsarbeidet i Bymiljøetaten. Mer informasjon om utredningen finnes her.
