Dette betyr Klimapanelets klimatilpasningsrapport for Oslo 

Allerede nå fører klimaendringer til ødeleggelser for mennesker og natur. Derfor haster det å sette i gang tiltak for å tilpasse oss negative konsekvenser av klimaendringer. Det mener Siri Ellen Hallstrøm Eriksen, som er professor ved Fakultet for landskap og samfunn, Institutt for folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun er en av hovedforfatterne i Klimapanelets andre delrapport til sjette hovedrapport.

På oppdrag fra Klimaetaten har hun oppsummert relevante funn for Oslo fra denne klimatilpasningsrapporten.  

Siri Eriksen, professor ved NMBU og en av hovedforfatterne bak Klimapanelets andre delrapport.

– Vår gjennomgang identifiserer fem funn som er spesielt relevante for Oslo, sier Siri Eriksen:

1. Klimarobust utvikling krever gjennomgripende samfunnsendring 
2. Viktig å inkludere marginaliserte grupper for å redusere sårbarhet 
3. Helsesektoren viktig for å fremme klimarobust utvikling 
4. Det haster med transformativ infrastruktur 
5. Løsningene ligger i naturen – naturbaserte løsninger og naturmangfold

Les mer om hvert punkt i denne sammenstillingen.

Hva betyr det for Oslo?

Hva konkret betyr disse punktene for Oslo, og hva bør vi gjøre for å forberede oss bedre på kommende klimaendringer? 

– Det blir viktig for Oslo både å sette klimarisiko, sårbarhet og bærekraft i sentrum i klimatiltak, og å styrke evnen til å jobbe på tvers av sektorer, forskjellig type aktører, og tidsskala. Blant annet må sårbarhetsanalyser ta for seg samfunnsmessig sårbarhet og sosiale forskjeller i tillegg til klimarisiko, forklarer Siri Eriksen. Hun fortsetter:  

– Det er også viktig å identifisere hvilke grupper som er spesielt sårbare i møte med klimaendringer, og hvorfor, og da kanskje jobbe med etater og organisasjoner som har god kjennskap til sårbare grupper generelt. Det er også viktig å sikre deltakelse av grupper som ofte er marginaliserte i beslutningsprosesser og å trekke på deres praktiske og erfaringsbaserte kunnskap om sårbarhet.

Viktig for kommunens klimatilpasningsarbeid

Klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten, Guro Kjerschow, synes det er bra at den siste delrapporten til Klimapanelet setter klimatilpasning på agendaen. Hun mener sammenstillingen fra Eriksen er viktig for videre arbeid med klimatilpasning i kommunen.

Klimatilpasnings-rådgiver i Klimaetaten, Guro Kjerschow.

–  Når vi jobber med klimatilpasning må vi hele tiden følge med på kunnskapsutviklingen om klimaet og om hvordan vi best møter klimaendringene. FNs klimapanel sine rapporter er det viktigste faggrunnlaget på dette feltet. Siri Eriksen sin sammenstilling av rapporten bidrar som beslutningsgrunnlag for strategiske valg og prioriteringer i vårt arbeid, for eksempel i våre innspill til ny arealdel av kommuneplanen. Denne rapporten gir oss også faglig støtte i den veien vi allerede har lagt for klimaarbeidet, med at vi ser utslippsreduksjoner og klimatilpasning i sammenheng, ved å ha en felles strategi.

Blomsterbedene i gatetunet Deichmans gate/Wilses gate skiller seg ut fra andre blomsterbed. De skal gjøre en viktig jobb for å håndtere overvannet i området.

Et regnbed består av planter som tåler både å stå i vann i kortere perioder, og i tørr jord når det ikke regner.

Totalt er det anlagt ni regnbed i Deichmans gate, med en fordrøyningskapasitet på 60 kubikkmeter.

I regnbedene flyttes overvannshåndteringen fra rør og sluk til overflaten, slik at vannet blir synlig.

Klimaendringene er her allerede

Eriksen påpeker at verdenssamfunnet, og rike land spesielt, må snu utslippsveksten innen 2025 og kutte utslipp dramatisk fram til 2040. I tillegg må vi tilpasse oss klimaendringene som allerede er merkbare i alle deler av verden. De vil forsterke seg de neste årene. 

– Allerede nå fører klimaendringer til ødeleggelser for mennesker og natur. Både ekstremhendelser som flom og hetebølger og gradvise endringer som havnivåstigning, sesongendringer og økologiske endringer vil forsterkes de neste tiårene. Derfor haster det å sette i gang tiltak for å tilpasse oss til negative konsekvenser av klimaendringer, forklarer Siri Eriksen.  

Viktigste klimatiltak for byer

Hvilke klimatiltak anses som viktigst for byer for å kunne bli enda mer klimarobuste?  

– Klimarapporten peker på en rekke tiltak som er viktige for byer – men hvilke tiltak som er mest sentrale vil variere fra sted til sted. Det er et stort etterslep i klimatilpasning i byer generelt, og mest innsats har vært lagt i grå/teknisk infrastruktur. Det er behov for tiltak som grønne og blå arealer, urbant landbruk, energieffektive bygg og prosesser. Det er også behov for tiltak som vektlegger bærekraftsmålene og merverdi for helse og naturmangfold, og utvikling av boligområder som er sosialt inkluderende, sier Eriksen.

Oslo i verden

Dette betyr den siste klimarapporten for Oslo

– Samtidig har byer potensiale til å være drivkrefter for gjennomgripende samfunnsendring gjennom sin posisjon som senter i økonomisk utvikling og innovasjon. Dermed må Oslo jobbe målrettet for å bli en mer klimarobust by og samtidig bli en drivkraft både nasjonalt og internasjonalt for gjennomgripende samfunnsendringer. 

Utslippskutt og klimatilpasning må gå hånd i hånd

Når vi snakker om å nå klimamål, handler det ofte om å kutte klimagassutslipp. Men hvis vi også skal tilpasse Oslo for de negative konsekvensene av klimaendringene, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Hvordan kan arbeidet for utslippsreduksjon og klimatilpasning ses i sammenheng?  

– Både utslippsreduksjon og klimatilpasning må bidra til en mer bærekraftig byutvikling. Klimatilpasning kan ikke isoleres fra utslippsreduksjon fordi jo høyere utslipp og oppvarming globalt, jo mindre effektive er klimatilpasningstiltak. Det er begrensninger for hva vi kan tilpasse oss til – vi kan ikke tilpasse oss ut av klimaproblemet, forklarer Siri Eriksen.