Framtidas energiforsyning i Oslo: Mer og mindre av alt – enda raskere 

Strøm og energiforsyning har kanskje aldri fått mer oppmerksomhet i media enn hva vi har sett det siste året. Flere utvalg og rapporter har konkludert med at Norge trenger mer kraftproduksjon og større kapasitet på strømnettet når vi bygger ny grønn industri og skal nå klimamål. Senest med Energikommisjonens NOU «Mer av alt – raskere».

Oslo forbereder seg også på en framtid uten utslipp. Allerede i 2030 skal byen ha redusert utslippene med 95%. For å kunne fjerne all bruk av fossile drivstoff trenger Oslos innbyggere og næringsliv god tilgang på elektrisk kraft.  

Derfor inviterte byrådsleder Raymond Johansen nylig den norske energibransjen til konferanse for å avdekke hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor når vi skal sikre Oslo en energiforsyning som er tilpasset nullutslippsbyen.

– Oslo elektrifiserer raskere enn alle andre. Vi er først i løypa når det gjelder omstilling til nullutslippsbyen og det vil kreve mye av oss. Vi må elektrifisere alt fra lastebiler og havnevirksomhet, til all bygg- og anleggsvirksomhet. En så storstilt elektrifisering kommer til å presse strømnettet.  Men jeg er fast bestemt. Oslo skal nå målet om å bli utslippsfri innen 2030. Dette her skal vi få til, og vi skal gjøre det på en måte som er bærekraftig, rettferdig og inkluderende for alle i byen vår, sier Johansen. 

Framtidens energiforsyning stod på agendaen da Raymond Johansen inviterte til konferanse.

Deltakerne identifiserte flere store utfordringer med å skaffe nok energi til elektrifiseringen Oslo er i gang med. Og til å få den levert der og når den trengs. Men i alle utfordringene lå det også både løsninger og muligheter.

Redusere eget strømforbruk

Energien vi allerede har må brukes smartere. Energibruk i bygg står for så mye som to tredeler av effekttoppene i Norge. Det er fordi vi bruker så mye elektrisitet til oppvarming. Det betyr at befolkning og næringsliv må redusere eget energibruk. Vi kan for eksempel senke temperaturen, lade bilen om natta, isolere huset eller bytte ut de trekkfulle vinduene på kontoret.

I tillegg har Oslo kommune som mål å øke lokal energiproduksjon i byen. På den måten bidrar vi ikke til å beslaglegge og ødelegge natur, men heller utnytte allerede utbygde områder.

Smarte folk

Solceller skaper attraktive kontorlokaler på Skøyen

– Vi skal gjøre et krafttak for å energieffektivisere Oslo og øke lokal energiproduksjon. Kommunen ønsker å legge til rette for en storstilt utbygging av solenergi, og vi støtter borettslag, sameier og bedrifter som ønsker å bygge solceller på taket. I tillegg gir vi støtte til Oslofolk som blant annet vil etterisolere eller skifte ut vinduer og dører, forteller miljøbyråd i Oslo kommune, Sirin Stav.

– Vi må ikke glemme viktigheten av gode, gamle ENØK-tiltak. Det bidrar til å redusere energiforbruket, tar ned effekttoppene og gir ingen naturinngrep, sier Kjetil Lund, direktør i Norges Vassdrags og energidirektorat, NVE.

Sirin Stav, byråd for miljø og samferdsel.

Framtidens energiforsyning: fjernvarme og batterier kan avlaste strømnettet

Oslo har opplevd en befolkningsvekst på 200 000 mennesker de siste 20 årene. Likevel har etterspørselen av maks elektrisk effekt, altså hvor mye strøm som brukes samtidig i Oslo, ligget stabilt i denne perioden.

Ekte energi på energikonferanse! I løpet av dagen ble det uttrykt sterk vilje til å samarbeide om å finne løsninger på våre felles utfordringer. – Denne konferansen er kun et startskudd for videre arbeid med energiforsyning i Oslo. Alle relevante aktører kan nok forvente seg invitasjon til en tilsvarende konferanse neste år som presenterer løsninger for en storstilt elektrifisering av byen vår, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for næring og eierskap.

Årsaken er energieffektivisering og bruk av fjernvarme. Sistnevnte vil trolig spille en nøkkelrolle om Oslo skal fortsette å vokse til en helelektrisk storby om bare noen få år.

– Fjernvarme utnytter ressurser som allerede finnes i byen vår, som spillvarmen fra avfallsforbrenning, kloakk og datasentre. For å få til en enda bedre energi- og effektbalanse i og rundt Oslo trenger vi å utnytte disse ressursene i enda større grad, samtidig som vi får på plass en mer fleksibel kraftproduksjon og at byens innbyggere blir mer fleksible på når og hvor mye strøm de bruker, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund.

Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund

Digitalisering og energilagring

Batterier kan også spille en viktig rolle i håndteringen av effektutfordringene i strømnettet. Batterier blir blant annet nødvendige for å sikre tilgang til energi for elektriske maskiner på utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter.

Pressemelding

Ny tilskuddsordning sikrer kraften på utslippsfrie byggeplasser

Allerede fra 1. januar 2025 stilles det krav om at alt av transport og all bygge- og anleggsvirksomhet i Oslos kommunes anskaffelser skal være elektrisk eller bruke hydrogen eller biogass.

– Vi ønsker å samarbeide om løsninger som kan redusere effekttopper og utvikle alternativer til å bygge mer strømnett, sier klima- og energirådgiver Petter Christiansen i Klimaetaten i Oslo kommune.

– Digitalisering og energilagring kan gi oss mer fleksibilitet som vil være viktig når vi skal elektrifisere tungtransporten, havna og bygg- og anleggsplassene i byen. Uten en god planlegging kan effekttopper fra disse sektorene bli en utfordring for strømnettet, sier klima- og energirådgiver Petter Christiansen i Klimaetaten i Oslo kommune.

Egen energienhet

For å følge opp arbeidet med å sikre innbyggere og næringsliv i Oslo nok energi i framtida, har Oslo kommune opprettet en egen energienhet.

Med den skal Oslo ta på seg en lederrolle innen blant annet energieffektivisering og i å redusere effekttopper.