FNs klimapanel: Vi har det vi trenger for å løse klimautfordringene, men må få opp farten
20. mars la FNs klimapanel frem en synteserapport som oppsummerer syv år med klimaforskning, Klimapanelets sjette hovedrapport. Den konkluderer med at det ikke er for sent å handle – vi har løsningene, men tempoet må opp. Selv om Oslo er på god vei, må vi handle raskere.
Jan S. Fuglestvedt er forsker ved CICERO og medforfatter av synteserapporten. Foto: CICERO.
– Vi har det vi trenger for å handle, men tempoet må drastisk opp. Valgene vi gjør dette tiåret er avgjørende. De vil påvirke jorda i tusenvis av år, sa Jan S. Fuglestvedt på Miljødirektoratets lansering av synteserapporten. Han er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning og medforfatter av synteserapporten.
Her får du en rask gjennomgang av de viktigste funnene i rapporten og hva de betyr for Oslo:
De siste årene har FNs klimapanel levert en rekke rapporter som danner det viktigste kunnskapsgrunnlaget vi har om klimaendringene. De har tatt for seg det naturvitenskapelige grunnlaget. I tillegg har de fortalt oss hvordan verden ligger an med global utslippsreduksjon, klimatilpasning, sårbarhet og virkemidler.
Synteserapporten inneholder ingen nye enkeltfunn, men oppsummerer hovedfunnene fra de siste rapportene og presenterer helheten. Den har fokus på fremtiden og hvilke muligheter og virkemidler vi må ta i bruk for å begrense oppvarmingen til 1.5 ℃, som vedtatt i Parisavtalen.
Utslippskutt, fjerning, tilpasning og finansiering
Global oppvarming er nå på 1,15℃ over preindustriell tid (1850-1900). Vi er på vei mot 3 ℃, og ligger an til å passere 1,5℃ om ti år. Synteserapporten sier at det ikke er nok å begrense CO2-utslippene, det er også nødvendig med karbonnegative løsninger – måter å aktivt fjerne CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren, og lagre det permanent.
På lanseringen av synteserapporten fortalte forsker Jan S. Fuglestvedt hvordan synteserapporten tar for seg tre gap som må lukkes:
1. Utslippsgapet
Globale CO2-utslipp må halveres innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5℃. For å lukke dette gapet kreves omfattende endringer av alle sektorer og systemer. Det er ikke nok å redusere utslippene, vi må også fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren, som i karbonfangst- og lagring av CO2 fra fornybare biologiske energiressurser (ikke-fossilt CO2).
I Oslo skal vi kutte 95 prosent av utslippene og fange og lagre både biologisk og fossilt CO2 fra avfallsforbrenning allerede før 2030, slik at byen kan bli klimanøytral eller CO2-negativ. Vi har et eget klimabudsjett som viser mål og tiltak som gjennomføres i Oslo for å kutte utslipp og beskriver viktige satsinger for å nå klimamålene.
Karbonfangst på Klemetsrud-anlegget gjør det mulig å nå klimamålene. Foto: Hafslund Oslo Celsio.
2. Tilpasningsgapet
Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss. Derfor må vi ha mer fokus på klimatilpasning for å sikre at områder der vi bor og ferdes blir klimarobuste. Vi må ruste oss for å tåle både dagens og fremtidige klimaendringer. I tillegg er det viktig å jobbe parallelt med utslippsreduksjoner, klimatilpasning og bevaring og restaurering av natur. Regjeringen har meldt at de skal oppskalere innsatsen på klimatilpasning, og fremlegger en ny stortingsmelding om temaet i løpet av året.
For Oslo er ekstremnedbør og flom en viktig klimarisiko. Derfor er grøntområder og bekkeløp åpnet de siste årene slik at vannet kan renne fritt uten å gjøre skade. Oslo har en egen Klimasårbarhetsanalyse, en helhetlig analyse over Oslos status i møte med klimaet i dag og i fremtiden.
Frognerbekken i Oslo. Foto: Julie Messel.
3. Finansieringsgapet
Finansieringen av klimatiltak må mangedobles. Pengene finnes, men de må vris dit de trengs mest. Globalt investeres det fortsatt mer i fossilt enn i klimatiltak. Internasjonalt samarbeid og teknologiutvikling er kritisk for å nå målet.
Oslo bidrar blant annet med store investeringer i kollektivtilbudet, finansiert gjennom bomringen. Hver gang noen passerer et bomsnitt med bil, går nesten alle pengene til å bedre kollektivtilbudet i og rundt Oslo. I tillegg bidrar Oslo med finansiering av CO2-rensing på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud og et eget klima- og energifond der bedrifter og folk flest kan få tilskudd til å gjennomføre sine egne klimatiltak.
Visste du at mesteparten av bompengene går til å finansiere kollektivtransporten i og rundt Oslo? Foto: RedInk/ Thomas Haugersveen.
Hva betyr synteserapporten for Oslo?
Folk flest bor allerede i byer, og mot 2050 er det ventet at den globale bybefolkningen øker med ytterligere 2,5 milliarder mennesker. Klimapanelet viser at byene allerede står for rundt to tredjedeler av de globale utslippene, og at byene er avgjørende for å oppnå dype utslippsreduksjoner og fremme klimatilpasning. Det betyr at byene også må ta fatt på klimatiltak som monner. Det handler for det meste om høyt forbruk, utslipp fra produksjon som skjer ellers i verden og Norge, men som forbrukes av innbyggere og næringslivet i byen.
Philip Mortensen i Klimaetaten.
Philip Mortensen jobber i Klimaetaten i Oslo kommune, og har deltatt i den norske myndighetsdelegasjonen til FNs klimapanel for godkjenning av synteserapporten. Han trekker frem at Oslo allerede gjør mye, og viser til både Oslos klimabudsjett og sårbarhetsanalyse – men det er også mer vi kan gjøre.
– Hvis vi tenker gjennom hvordan vi utvikler og bygger byen vår, er det er store utslippskutt å hente, samtidig som vi gjør byen mer klimarobust. Vi kan blant annet gjøre en forskjell med krav til byggeplasser, materialbruk og lokal energiproduksjon, for eksempel solceller på tak, sier Philip Mortensen, og fortsetter:
– Vi må også sørge for at energisystemet vårt takler etterspørselen etter strøm, også etter 2030 når Oslo er utslippsfritt. Vi kan ikke bare bytte ut alt som går på diesel i dag med elektrisk utstyr. Det går ikke, for vi har ikke nok strøm tilgjengelig. Skal vi lykkes med rask klimaomstilling, så må vi tenke nytt og smart, og tilpasse oss. Derfor er det viktig med godt samarbeid mellom nettselskap, kraftselskap og offentlige myndigheter slik at vi kan legge best mulig til rette, sier Philip Mortensen.
Dette betyr den siste klimarapporten for Oslo
Må se på forbruket vårt
Byene spiller en viktig rolle i den globale klimaomstillingen, og Philip Mortensen mener at byene må utnytte sin globale klimakraft.
– For å få til det, må vi også gå løs på de indirekte utslippene. Da må vi se på forbruket vårt. Det er et oppløftende budskap i synteserapporten at vi, folk flest, gjennom å handle klokt kan kutte 40-70 prosent av de globale klimagassutslippene. Det handler om mat, transport og hvordan vi bor. Om å ta bedre vare på det vi har, rehabilitere bygg, reparere klær, kjøpe brukte møbler og bruke mobiltelefoner i fem år eller mer. Derfor kommer Oslo til å satse mer på sirkulær økonomi og klimavennlig forbruk framover. Det er god økonomi, god ressursbruk og det er et enormt potensial her også til å bidra til å løse klimakrisen, sier Philip Mortensen.
Gode muligheter for klimatilpasning i Oslo
Synteserapporten fra FNs klimapanel understreker at verdens land og byer i tillegg til utslippsreduksjon også må fokusere på klimatilpasning, for å takle klimaendringene som kommer. Hvordan kan dette gjøres i Oslo?
– Marka og de grønne lommene i Oslo er viktig for klimatilpasning. De virker avkjølende under hetebølger og bufrer flomvann ved ekstrem nedbør. Det er fint at klimapanelet peker tydelig på de grønne løsningene kan spille en avgjørende rolle i byenes klimaarbeid. Det bekrefter at vi er på rett spor med mye av det vi har gjort de siste årene her i Oslo, sier Philip Mortensen.
