Her finner du kortreiste grønnsaker i sesong

– Jeg vil egentlig slå et slag for kålen. Den er både lagringsdyktig og veldig allsidig. Jeg vil si kålen fortjener en renessanse. Og kålrota, ikke minst. Den også.

Bybonde og øverste sjef på Losæter, Kia Vulgaris, er i full sving med årets innhøsting. Til tross for flere tunge regnfall og ganske varierende sommervær, bugner det av frukt og grønnsaker, som skal sankes inn de neste dagene.

Det dufter grønt av fuktig gress og jord, og Losæter duver som en vill oase på Sørenga. Omringet av motorvei og asfalt på alle kanter. Området ble etablert i 2011 som et kunstprosjekt, og sætra har vokst seg stadig større og består i dag av levende matjord, pallerkarmer, grønnsaksbed, kompostering, et offentlig bakehus og en rekke aktiviteter i regi av blant annet Bybonden.

Her har kokken, selvbergeren, agronomen og bybonden Kia Vulgaris og hennes team, nok å drive på med. Høsten er her – med alt den har å by på!

Andelslandbruk

Kia trekker et vakkert eksemplar av en svartnepe opp av jorda og viser oss herligheten. Den runde svartnepen er mindre kjent enn slektningen rødbeten, men ypperlig å bruke som varm grønnsak eller kald i salater.

– September er tiden vi har gått å ventet på. Kålen er klar, senpoteten er klar, sellerirota, knutekålen, kålrota, vinterreddiken og nesten alle rotgrønnsakene er klare for tallerkenen. I oktober venter gulrøtter, neper og gresskar.

Selv om de færreste kan høste egendyrkede grønnsaker er det likevel ikke umulig å få tak i gode kortreiste råvarer – uten å blakke seg helt.

Bybonde Kia vet råd:

– Det finnes blant annet flere andelslandbruk folk kan kjøpe andeler i. Da har du en lokal matleverandør som gir deg gode råvarer og dermed også en tilhørighet til maten.

Selv er hun medlem i andelslandbruket Virgenes i Vestfold, og får både kjøtt, egg og grønnsaker derfra.

Urbane landbruksprosjekter kan ha ulike formål, organisering og drift. Sjekk her hva som kjennetegner de mest utbredte formene for urbant landbruk

Rekoringen og Kooperativet

Et annet alternativ er Rekoringen. Denne løsningen er ypperlig for forbrukere som er ute etter kortreist og lokalt produsert mat som tilbys av hyggelige produsenter, mener bybonden.

– Rekoringen er et godt alternativ til ferskvaredisken  hos dagligvarehandelen, og her finner du produkter som er lokalt produsert – og i sesong. Jeg ville søkt på Facebook eller på nett etter lokale produsenter basert på lokasjon eller kategori. For eksempel «Reko-ringen Nordstrand«.

Kooperativet er en annen mulighet. Oslo Kooperativ er et medlemseiet og medlemsdrevet samvirke for direktesalg av lokale økologiske og biodynamiske råvarer. Prisene gagner både bonden og medlemmene. Er du medlem her kan du bestille varer i nettbutikken, og du bidrar til driften gjennom å ta vakter for utlevering noen ganger i året, eller i en av arbeidsgruppene. Oslo Kooperativ kjøper råvarer fra gårder rundt Oslo med økologisk eller biodynamisk drift.

– Det finnes også ulike gårdsutsalg og gårdsbutikker. Spør deg rundt. Det lønner seg, for mat i sesong gir kvalitet, det smaker godt og det er bedre for miljøet.

Dyrk og sank grønnsaker selv

Så kan du jo gjøre jobben selv også. I allefall litt av den.

Vil du få med beboerne i borettslaget til å bli med på dyrkingen? U.reist er en bedrift med anleggsgartnere og engasjerte bybønder som kan utvikle, bygge og drifte uterom. De kan hjelpe med å omgjøre fellesarealet til en kjøkkenhage der alle beboere som ønsker det får muligheten til å delta i et samdyrkelag og dyrke sin egen mat sammen med naboene.

– Det er hyggelig, men mye arbeid med urbant landbruk. Det vet alle som har prøvd å dyrke noe. Selv små plantekasser må gjødsles, lukes og stelles. Og det dukker alltid opp problemer som må håndteres, som for eksempel snegle-invasjon eller andre ting som påvirker avlingen. Så det å organisere seg med andre er veldig lurt, råder Kia. 

Hvilke vekster bør du satse på? Uansett hva du velger er det viktig med næringsrik jord, mener bybonde Kia.

– Potet er det alltid lurt å inkludere. Grønnkålen er ganske robust. Den tåler kulde fordi bladene inneholder frostvæske og planten gir mye avling. Squash er morsom å dyrke, og den kan brukes til mye.

Her finner du kart over urbane landbruksaktiviteter i Oslo!

Visste du at kommunen gir støtte til tiltak som fremmer urbant landbruk? Les mer her

Grønne fingre

Dette kan du dyrke på kjøkkenbenken nå!

Kia slår også et slag for ville vekster, selv nå på høsten.

–  Det er fortsatt noen vekster du kan bruke, forteller hun og kniper av en brennesle med masse frø.

– Bryt av noen slike stilker og heng den opp til tørk. I løpet av 1-2 uker vil frøene begynne å løsne. Frøene er både næringsrike og gode, sier hun og legger til:

– Pastinakk er også noe som vokser vilt. Ugressklokka står fortsatt. Den har en saftig og god rot som både kan kokes og bakes.

•  Sjekk ut dette oppslagsverket for ville, spisbare vekster i bybildet! Her ser du blant annet hvor du finner epletrær i byen.

Lagring av grønnsaker og fermentering

Selv om innhøstingen foregår for fullt akkurat nå, kan mange av grønnsakene holde seg godt i en fuktig kjeller, innerst i boden, eller i det kaldeste rommet i boligen:

– Har du ikke et kjølig kjellerrom, legg det i kasser under senga. Der er det mørkt. Løk kan bindes og henges opp.

Bybonden er også en ivrig tilhenger av fermentering.

–  Å fermentere er mye enklere enn man skulle tro, det bevarer alle næringstoffene og er ditt eget lille probiotika-prosjekt.

Noen grønnsaker inneholder mye vann og kan fermenteres i sitt eget vann, ved hjelp av salt, typisk kål til sauerkraut. Andre grønnsaker kan fermenteres i saltlake.

– Lag en Kimchi, altså fermentert kål og flere grønnsaker med masse smak og spennende krydder. Da har du perfekt tilbehør eller en siderett!