Slik skal Oslo få ned de indirekte utslippene fra bygging
Oslo skal bli en foregangsby for redusert og bærekraftig forbruk. Et av de viktigste tiltakene er å rehabilitere bygg, i stedet for å rive og bygge nytt.
– På denne veggen stod det et stort maleri av kunstneren Dagfin Werenskiold, som blant annet har bidratt til å utsmykke borghallen på Rådhuset. Det har vi selvsagt tatt vare på, sier Mathias Kolsaker, mens han står i trappehallen til det gamle, rosa sykehuset overfor Carl Berners plass. Han er prosjektleder for rehabiliteringen av Sophies Minde, og jobber i Oslobygg KF, kommunens byggherre.
Sophies Minde ved Carl Berners plass ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det fungerte først som sykehus, så ombygd til barnehage i deler av bygget ved årtusenskiftet.
Det skal nå totalrenoveres, og bli 20 barnehageavdelinger og kontorer og bydelsfunksjoner for Bydel Grünerløkka
Siden mellomkrigstida var dette et spesialistsenter for ortopedi og behandling for de med nedsatt førlighet. Rett etter årtusenskiftet ble det i hui og hast ble ombygd til en barnehage etter at kommunene ble lovpålagt å tilby barnehager til alle innbyggere.
Det er fortsatt spor etter barnehagen som holdt til i Sophies Minde.
Nå har barna forlatt bygget, men det er fortsatt spor etter dem. Dekor henger fra taket, informasjon til foreldre står skriblet på tavler og flere malerier fra ikke navngitte kunstnere pryder veggene. I 2026 skal de flytte inn igjen, i en ny og større barnehage, sammen med administrasjonen for bydel Grünerløkka.
– Det bygget de flytter inn i da, skal være så likt om mulig som det som står her nå, bare utrustet for nye tiår, sier Kolsaker. Han viser fram vegger, dører, lamper og en hel rekke av andre deler av inventaret skal bli med videre på reisen. «Ombruk» står det på teipbiter festet rundt omkring i bygget.
Prosjektleder for rehabiliteringen av Sophies Minde, Mathias Kolsaker i Oslobygg KF, og Bodil Motzke, leder for bærekraft og innovasjon i Oslobygg KF.
– Det er enorme mengder materialer som går med i en bygning av denne størrelsen. Ved å bruke den eksisterende strukturen blir kanskje ikke bygget like godt isolert, men materialene vi må tilføre er bare småtterier sammenlignet med materialene som trengs for å bygge nytt, sier Kolsaker. Dette resulterer i at kalkulasjonene for klimafotavtrykket til det ferdigstilte prosjektet er mye lavere enn de for et tilsvarene nybygg, også når man inkluderer utslipp fra energibruken over livsløpet.
Indirekte utslipp i Klimabudsjettet
Livet i byen er avhengig av en lang rekke verdensomspennende prosesser. Maten vi spiser og produktene vi kjøper er ofte produsert langt unna Oslo. Vårt konsum fører derfor til klimagassutslipp utenfor byens grenser. Disse utslippene kalles indirekte utslipp eller Scope 3-utslipp.
Ingen vits å rive om det fortsatt kan brukes!
Denne lampen blir med videre.
Selv om det mangler eksakte tall på denne typen utslipp, vet vi at de indirekte utslippene fra Oslo er betydelig større enn de utslippene som skjer fysisk i kommunen, slik som eksos fra biler. Forbruket bidrar også til betydelig bruk av naturressurser. Derfor er det viktig at vi har en god oversikt over hvor disse utslippene kommer fra. For første gang inkluderer årets klimabudsjett indirekte utslipp.
Med støtte fra Klimasats har Oslo kommune startet et prosjekt for å lage et styringssystem for disse tiltakene. Styringssystemet skal inneholde vedtatte virkemidler, rapporteringsansvar og indikatorer som sier noe om framgangen i arbeidet. Slik skal kommunen sørge for at «Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020».
Oslos klimaarbeid skyter fart
Skal dette målet nås, må kjøttkonsumet i kommunen reduseres, møbler må gjenbrukes, levetiden på datamaskiner må utvides og tekstiler må repareres – for å nevne noe. Men man kommer altså ikke utenom bygg- og anleggssektoren. Produksjonen av bygg- og anleggsmaterialer er blant de største kildene til globale utslipp.
Byggenes bakside
I bakgrunnen på Sophies Minde høres en lav motordur fra elektriske gravemaskiner, rivemaskiner og veivalser. Foran oss står byggeplassens egen hurtiglader. Det lukter nylagt asfalt.
– Skal Oslo være en foregangsby for klimahandling, holder det ikke å redusere kun de klimagassutslippene som skjer her, for eksempel fra gravemaskinene på byggeplassen, sier Bodil Motzke, leder for bærekraft og innovasjon i Oslobygg KF.
Elektrisk gravemaskin.
– Vi må også redusere vårt bidrag til utslippene som skjer utenfor kommunegrensa på grunn av vårt konsum. Da må vi bruke færre og mer klimavennlige byggematerialer. Den beste måten å gjøre det på, er å rehabilitere gamle bygg framfor å bygge nytt.
Denne døra skal bevares. Derfor utropstegnet.
Prosjektleder Mathias Kolsaker er enig.
– Det blir også et flott bygg, med mange kvaliteter som man kanskje ikke hadde tatt seg råd til i dag, sier han, mens forsamlingen betrakter et antikk sett med doble dører som leder inn til et rom med generøs takhøyde og utsikt mot trikkestasjonen i Trondheimsveien. Bydelens travleste kollektivknutepunkt ligger rett utenfor.
– Her trengs det ikke parkeringsplasser utover et par HC-plasser, legger han til.
