Garanti på reparasjon? Ja, takk!

– Vi har ventelister på folk som ønsker å kjøpe brukt.

Kristoffer Bahr, daglig leder i Hvitevareteknikk AS har mer enn nok å gjøre.

I verkstedet rett utenfor Oslo, står vaskemaskiner og kjøleskap på rekke og rad. Det er brukte hvitevarer som er reparert, og som nå venter på et forlenget liv i et nytt hjem.

Og de er populære, i følge Bahr.

Salgsansvarlig Øyvind Heltberg og daglig leder Kristoffer Bahr i Hvitevareteknikk klarer ikke å levere nok brukte hvitevarer til kunder.

I tillegg til å reise ut til kunder i Oslo og omegn for å reparere, selger de brukte hvitevarer fra verkstedet. Markedet for brukte hvitevarer har nemlig økt kraftig den siste tiden.

– Bare i august i år fikk vi inn 500 flere oppdrag enn i august i fjor, så det blir et par tusen flere oppdrag i år sammenlignet med i fjor.

Han tror folk er mer klimabevisste, i tillegg til at lommeboka spiller en rolle.

– Det er en stor investering å kjøpe ny maskin til 8000 kr sammenlignet med å reparere for 2500 kr, sier Bahr.

Flere vaskemaskiner er under reparasjon. Her skrus det for å få ferdig flere maskiner til klima- og pengebevisste kunder.

Reparasjon og vedlikehold

Her får du reparert elektronikk i Oslo

2 års garanti på reparasjon

For å få flere til å reparere elektronikk vil flere verksteder nå gi 2 års garanti på selve reparasjonen, og det etter at reklamasjonstiden på 5 år har gått ut.

Det vil si når produktet er mellom 5 og 8 år. Det er helt nytt i Norge.

Det skal gjøre det mer attraktivt å reparere istedenfor å kjøpe nytt.

– For elektronikk er det viktigste klimatiltaket å forlenge levetiden på produktet, og det gjør man hvis man reparerer produktet og lar det leve litt lenger, sier Pål Haugen, daglig leder av OmBrukt AS, som står bak ordningen.

Pål Haugen er daglig leder av OmBruk AS, som ble stiftet av Elektronikkbransjen for å være ledende innen sirkulærøkonomien. De er opptatt av klimagevinsten av å reparere.

En gjennomsnittlig reparasjon koster 2750 kr, ifølge bransjen. Hvis det skjer noe med produktet i løpet av de neste 2 årene, vil altså verkstedet reparere produktet igjen mot noen få hundrelapper i egenandel.

Uansett om det er samme feilen eller ikke. Bransjen har nemlig skjønt at de må omstille seg.

Laget for å vare – men brukes kortere

Gjennomsnittlig levetid på elektroniske produkter er 2,3 år kortere enn det produktet er designet for og hva som er ønsket av produktet, viser studier fra European Environment Agency.

Det betyr at det er et stort potensiale i å bruke produktene lenger.

For eksempel kan et tv-apparat være laget for å vare i 25 år, men den reelle tiden fra produksjon til vi bytter den ut er 7,3 år, slik tabellen  fra European Environment Agency viser under.

Tabell hentet fra European Environmental Agency’s rapport: Europe’s consumption in a circular economy: the benefits of longer-lasting electronics.

– Vi må ta vare på miljøet. Mengden søppel i Europa vokser i alle varegrupper, sier Pål Haugen i OmBruk AS og mener alle bransjer må omstille seg.

Et elektronisk produkt kan inneholde over 60 kjemiske stoffer. Det kan ha stor påvirkning på miljø og samfunn når disse stoffene utvinnes i gruver, ved produksjon av kobber, eller såkalte kritiske råvarer (CRM’s) og sjeldne råvarer (REE). Et forslag fra EU om kritiske råvarer ble sendt ut på høring her hjemme i vår. Disse stoffene finner vi blant annet mobiltelefoner og flatskjermer.

De elektroniske produktene påvirker klima og miljø forskjellig i levetiden. I følge European Environment Agency, kommer for eksempel mesteparten av utslippene fra vaskemaskiner og tørketrommelen når produktet brukes, mens for mobiltelefoner kommer mesteparten av utslippene fra produksjon og når man henter ut råmaterialet.

Antall reparasjoner øker

Antall reparasjoner av elektronikk som ikke er reklamasjoner, har økt med 35 prosent det siste året, ifølge Elektronikkbransjen.

Er det dyrtid eller har vi blitt mer klimabevisste?

– De fleste har vel innsett at vi må gjøre noe med det grønne skiftet og tenker det er bedre å få det reparert, sier daglig leder av Elesco, Kjell Roar Unes og er fornøyd med utviklingen.

Kjell Roar Unes, daglig leder av Elesco styrer 28 verksteder fra kontoret.

På et kontor rett utenfor Oslo styrer han en kjede av 28 verksteder, og merker stor forskjell på antall oppdrag  nå sammenlignet med under pandemien.

– Da ville ikke folk ha noen hjem til seg og valgte heller å kjøpe nytt isteden for å reparere, selv om det gikk under garanti.

De har ca 145 000 garantioppdrag i året, som de gjennomfører for produsenter. I tillegg har de gjennomført 60 000 reparasjoner etter reklamasjon for kunder som betaler for reparasjon. Av denne andelen har de altså hatt 35 prosent flere oppdrag bare siste året.

– Det er mye å gjøre for verkstedene, sier Unes. 

Nå vil de sette i gang med 2 års garanti på reparasjon for å få enda flere til å reparere.

Med rett til å reparere

Et nytt EU-direktiv er på trappene her hjemme. I september var det høringsfrist for EU-direktivet: Retten til å reparere. Hensikten er å fremme reparasjon av varer.

Elektronikkbransjen var en av de som ga høringssvar på vegne av produsenter og leverandører.

– Det setter krav til leverandører at de må levere reservedeler i 7 år på alle produkter, og 10 år på vaskemaskiner, sier Haugen og hilser det nye EU-direktivet velkommen.

Han mener det det vil bli lettere å reparere fordi man vil få tak i reservedeler.

Brukte hvitevarer på rekke og rad, klare for nye kunder etter at de er reparert.

– Når dette blir innført i Norge vil det stille store krav til produsenter om at de må lage produkter som holder lenge, mener Pål Haugen i OmBruk AS.

For eksempel blir det krav om at produkter ikke lenger kan sveises eller limes, for at det skal være enkelt å åpnes og bytte ut deler. Hvis de ikke klarer det, får de ikke selge produktene sine i Europa ifølge EUs øko-design direktiv, sier  Haugen.

– Det skal også stå på varen hvor stor sjanse det er for at produktet kan repareres, og i hvilken grad det det kan repareres, forklarer Haugen. Han sier det innebærer at produsentene må konkret merke produktet om hvor stor prosentvis sjanse det er til å repareres.