Liten økning i utslippene i Oslo
Klimagassutslippene i Oslo gikk opp med 0,3 prosent fra 2021 til 2022, viser tall fra klimagassregnskapet til Miljødirektoratet.
Klimagassutslippene i Oslo økte med 0,3 prosent fra 2021 til 2022, viser det kommunefordelte regnskapet fra Miljødirektoratet. Oppgangen skyldes økt bruk av fossil olje til oppvarming, og økt utslipp fra cruisetrafikk inn til Oslo havn. Samtidig er det flere av Oslos klimatiltak som ikke kommer fram i klimagassregnskapet.
Det er første gang siden 2018 at utslippene har økt i Oslo.
– Selv om regnskapet ikke fanger opp alle klimatiltakene som gjøres i Oslo, og det er noe usikkerhet knyttet til tallene, er klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet vårt viktigste redskap for å overvåke klimagassutslippene i Oslo, sier Audun Garberg, avdelingssjef for Klimafag i Klimaetaten.
Audun Garberg, fagsjef i Klimaetaten.
Den største økningen har skjedd innen oppvarming, ved økt bruk av fossil olje. Oppvarming står for ca 4,5 prosent av utslippene i Oslo kommune. Det har vært forbud mot å bruke fossil olje til oppvarming av bygninger siden 2020, men blant annet er fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket og sykehus unntatt fra forbudet.
Driftsbygninger i landbruket og sykehus får forbud fra 1. januar 2025. Det antas at økningen i utslipp skyldes at de som er unntatt forbudet har valgt å bruke denne oppvarmingskilden, istedenfor strøm ved høye strømpriser.
Totalt sett økte utslippene i Oslo fra oppvarming med 42 prosent fra 2021 til 2022.
Klimagassutslippene i Oslo har gått ned med 28 prosent siden 2009.
Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i 2020, og har et mål om å redusere utslippene med 95 prosent i 2030.
Veitrafikk fortsatt største utslippskilde
Det er utslipp fra veitrafikk som er den største utslippskilden i Oslo, på hele 44 prosent.
Utslippene her gikk ned med 1 prosent i 2022 sammenlignet med året før, til tross for at mengden trafikk økte og det var lavere andel biodrivstoff enn tidligere år. Biodrivstoff brukes til å blande inn i vanlig bensin og diesel for å få mer miljøvennlig drivstoff. Dette har vært gjort i mindre grad enn tidligere år.
Den største årsaken til nedgang i utslipp fra veitrafikk var at det var flere elektriske kjøretøy på veiene enn tidligere år.
Totalt var utslippene fra veitrafikk på 425 673 tonn CO2 ekvivalenter.
I et langtids perspektiv er klimagassutslippene fra veitrafikk redusert med 29 prosent siden 2009, og har dermed aldri vært så lave som i 2022.
Fortsatt er det personbiler som er den største utslippskilden innen veitrafikk, på hele 37 prosent. Tunge kjøretøy sto for 29 prosent av utslippene, varebiler 24 prosent og busser for 9 prosent.
For både personbiler og busser ble utslippene redusert, med henholdsvis 6 og 3 prosent fra 2021 til 2022. Samtidig økte utslippene fra varebiler, mens utslippene fra tunge kjøretøy var uendret fra 2021 til 2022.
Utslippene fra veitrafikk gikk ned med 1 prosent i fjor, mye på grunn av flere elektriske kjøretøy på veiene.
Vi kjørte mer i 2022
Klimagassregnskapet viser at vi kjørte mer i fjor, men at mer av kjøringen var gjort med elektriske kjøretøy. For personbiler var nesten 35 prosent av kjørte km gjort av elbil i 2022, mot 27,5 prosent i 2021.
Samtidig som det aldri har blitt kjørt flere kilometer i Oslo enn det ble i 2022, økte også trafikkmengden med 5,5 prosent fra 2021 til 2022, ifølge Statens Vegvesen sin byindeks for Oslo.
Siden 2015 har det vært en jevn nedgang i trafikken. Under pandemien endret folks reisevaner seg. Færre brukte kollektivtrafikk og flere begynte å kjøre bil.
Kollektivtrafikken er nå tilbake på samme nivå som før pandemien, men trafikken ligger fortsatt høyt i forhold til Oslos trafikale mål.
Nedgang i annen mobil forbrenning
Utslippene fra annen mobil forbrenning var i 2022 på 139 368 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en nedgang på bare 2 prosent fra 2021.
Med sektoren annen mobil forbrenning mener vi utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og andre redskaper, og dette utgjør omtrent 14 prosent av de totale utslippene i Oslo. Utslippene fra denne sektoren er svært usikre på grunn av hvordan de beregnes. En andel av utslippene fordeles til Oslo med bakgrunn i befolkningstall – ikke hvor mye maskinene i hovedstaden faktisk slipper ut.
Tallene fanger for eksempel ikke opp at Oslo kommunes egne anleggsplasser er fossilfrie.
St. Olavs gate i Oslo var verdens første utslippsfrie byggeplass. Det er et tiltak i Klimabudsjettet til Oslo kommune.
Nedgang i utslipp fra avfallsforbrenning
Utslipp fra avfallsforbrenning og energiforsyning gikk ned med 1,5 prosent i 2021 og 2022. Nedgangen skyldes mindre forbrenning av avfall på Hafslund Celsio sitt forbrenningsanlegg på Haraldrud.
Utslippene fra Renovasjon- og gjenvinningsetaten, REG, sitt anlegg på Haraldrud og Hafslund Celsio sitt anlegg på Klemetsrud, gikk opp på grunn av mer forbrenning av avfall.
Utslipp fra sjøfart
Utslipp fra cruisetrafikken er omtrent dobbelt så høye i 2022 som i et vanlig år, samtidig gikk utslippene fra passasjersegmentet ned. Det er flere grunner til det.
Etter invasjonen av Ukraina ble vestlig cruisetrafikk til St. Petersburg lagt om til å anløpe andre cruisehavner, hvor Oslo var en av dem. Cruiseutslippene i 2022 var dermed ti ganger høyere enn i pandemiåret 2021 da cruisetrafikken var rammet av tiltak mot pandemien og dobbelt så høye som i et normalår. Antall anløp med cruiseskip har gått fra omtrent 100 anløp i et normalår til nesten 170 anløp i 2022.
I 2021 oppholdt Color Lines store passasjerskip seg mye mer i Oslo enn vanlig på grunn av pandemien. Når skipene ligger til havn er de koblet til strøm i havna, og bruker dermed ikke fossilt drivstoff. Pandemieffekten avtok i starten av 2022. I tillegg la Stena Line ned linjen mellom Oslo og Fredrikshavn, så passasjerskipet Stena Saga oppholder seg ikke lenger i Oslo.
Utslipp fra passasjersegmentet er dermed redusert med 6000 tonn, 25 prosent reduksjon.
Tiltak som ikke fanges i klimagassregnskapet
Klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet er vårt viktigste redskap for å overvåke klimagassutslippene i Oslo. Det er samtidig flere av tiltakene som Oslo kommune gjennomfører som ikke fanges opp eller kun delvis fanges opp av klimagassregnskapet. Dette gjelder spesielt bruk av biodrivstoff, og Oslos arbeid med fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
Per nå beregnes utslippene fra bygge- og anleggssektoren ved først å vurdere hvor mye avgiftsfri diesel i Norge som går til bygge- og anleggssektoren, for deretter å fordele utslippet til kommuner basert på en database over byggeplasser i Norge. Denne databasen fanger imidlertid ikke opp om en bygg- eller anleggsplass er fossilfri. I Oslo er aller fleste av de kommunale byggeprosjektene fossilfrie eller utslippsfrie, og dermed vil utslippene fra bygg og anlegg i Oslo være lavere enn det klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet viser.
Oslo kommune har sammenstilt tallgrunnlaget fra kommunens utslippsfrie maskiner og fra underleverandører, der Oslo stiller krav om fossilfrie byggeplasser. Tallgrunnlaget viser at utslippene på kommunale byggeplasser er 12000 tonn CO2 ekvivalenter lavere i 2022 sammenlignet med om arbeidet var gjort med fossile maskiner, noe som ikke reflekteres i Miljødirektoratets klimagassregnskap.
