• Forside
• 2.8 Oslos arbeid med å følge opp klimastrategien

2.8 Oslos arbeid med å følge opp klimastrategien

Bystyret vedtok i sak 109/20  Klimastrategi for Oslo fram mot 2030. Strategien har fem overordnete mål, og 16 tilhørende satsingsområder. Gjennomføring av strategien er en forutsetning for å nå Oslos ambisiøse klimamål, bidra til reduserte utslipp utenfor kommunegrensen, samt at Oslo blir rustet til å møte klimaendringene. Som en del av vedtaket skal byrådet vise hvordan Klimastrategien følges opp gjennom de årlige budsjettene. Under er det gitt en kort beskrivelse av de viktigste satsningene i 2022 og arbeidet som vil bli gjort i økonomiplanperioden innenfor de fem hovedmålene (hovedmål 1 er omtalt i de foregående kapitlene da det er en del av klimabudsjettet).

I tillegg til omtalen nedenfor, er det også en rekke tverrgående satsninger i regi av kommunen som er med på å oppfylle flere av målene i Klimastrategien. Spesielt vil revidering av Oslo kommunes arealdel i kommuneplanen etter visjonene fra samfunnsdelen om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, være viktig. Et hovedformål i revideringen er å bidra til å nå målet om 95 % reduksjon av klimagassutslipp i kommunen gjennom byutvikling langs banenettet og prioritering av utvikling innenfra og ut, og legge til rette for en robust by i møte med klimaendringer. Både arealprioriteringer, areal til klimatiltak og bestemmelser i arealdelen vil være viktige forutsetninger for at Oslo skal nå klimamålene.

Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon øker mot 2030

Miljødirektoratet har publisert en betaversjon av et klimaregnskap for arealbruk i norske kommuner. Dette viser at det totale karbonopptaket i skog- og arealbrukssektoren gikk ned med om lag 16 000 tonn CO₂-ekv. fra 2010 til 2015 (fra om lag -110 000 til -96 000 tonn CO₂-ekv.). Selv om opptaket i skogarealer økte i perioden, var det en samlet nedgang på grunn av økte utslipp fra arealbruksendringer (utbygging). Statistikken for skog- og arealbruk publiseres hvert femte år og neste publisering er ventet våren 2022. Det er høy usikkerhet i tallene.

Klimaetaten har i samarbeid med Bymiljøetaten anbefalt en rekke tiltak for å innarbeide klimahensyn i Oslo kommunes skoger, i tråd med føringen om at tiltak som har positiv effekt for klima (både karbonlagring og klimatilpasning), naturmangfold og friluftsliv, skal prioriteres. Anbefalingene omfatter kun skog som eies av kommunen. Etatene har blant annet anbefalt å arbeide videre med datagrunnlag og indikatorer som bedre kan måle utviklingen.

Innenfor byggesonen er det igangsatt flere strategiske satsninger og prosjekter som vil bringe oss nærmere måloppnåelse. Prosjektet Oslotrær har som mål at det skal plantes 100 000 flere trær i byen og å ta bedre vare på trærne vi allerede har. Plan- og bygningsetaten (PBE) holder på å utvikle Grønn portal, en database som skal gi oversikt over byens trær og økosystemtjenestene som den urbane skogen leverer, som grunnlag for planlegging og forvaltning. PBE er også ansvarlige for Grøntregnskapet, et arealregnskap som tallfester omfanget av grønnstruktur i Oslos byggesone og endringer i dette. I tillegg er det igangsatt et prosjekt som skal styrke kunnskapen om karbonlagring på arealer i byggesonen.

Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 prosent sammenliknet med 2009

Det samlede energiforbruket i Oslo har gått ned sammenlignet med 2009. Samlet energiforbruk omfatter forbruk av elektrisitet, fjernvarme, vedfyring, fyringsolje/-parafin og petroleumsprodukter i transportsektoren. Det finnes i dag ikke noe offisielt samlet energiregnskap for norske kommuner. Tallene det vises til her er usikre og er sammenstilt basert på statistikk fra SSB, Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap og Norsk Fjernvarme. Oslo har sammen med Stavanger, Bergen og Trondheim bedt nasjonale myndigheter om at det etableres et nasjonalt energiregnskap for norske kommuner.

Med forbehold om usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, har det samlede energiforbruket i Oslo gått ned i perioden 2009-2019. Fra 2014 til 2019 har nedgangen vært flatere enn årene før. I samme periode har det vært en befolkningsvekst på ca. 18 %, noe som betyr at energibesparelsen per innbygger er større.

Målet om 10 % reduksjon kan trolig oppnås innen 2030, men dette forutsetter en fortsatt målrettet satsning på energieffektivisering i alle sektorer, blant annet gjennom elektrifisering. Oslo kommune eier direkte og indirekte eierandeler i energiselskapene Hafslund E-CO, Fortum Oslo Varme og Elvia. Disse selskapene er vesentlige i elektrifiseringen av samfunnet. Kommunale virksomheter jobber for at energiforbruket i egne bygg skal reduseres og at nye bygg bygges energieffektivt (med passivhusstandard). Byrådet foreslår å sette av 9,1 mill. årlig i 2022 og 2023 til å installere solceller ved flere av Oslobyggs bygninger.

Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100

Handlingsplan for overvannshåndtering
Oslos arbeid med overvannshåndtering er den viktigste innsatsen for å bli klimarobust. Et målrettet arbeid med å utvikle et klimarobust Oslo er i gang, og en bærekraftig håndtering av overvann og urban flom er sentrale elementer i dette arbeidet. Etter at Handlingsplan for overvannshåndtering ble politisk behandlet i 2019 (sak 291/19) er flere tiltak iverksatt. Temakart for overvann og urban flom, som er planlagt ferdigstilt i 2023, og utvikling av Veileder for overvannshåndtering, er viktige forutsetninger for å få gjennomført flere av de andre tiltakene i planen.

Byrådet foreslår å øke kap. 542, Bymiljøetaten med 2 mill. i 2022 til å følge opp kommunens handlingsplan for overvannshåndtering, en total økning på 27 mill. i økonomiplanperioden. Oslos eiendomsforetak jobber kontinuerlig med å fordrøye overvann på kommunal grunn. De har for tiden 15 byggeprosjekter der overvannshåndtering er integrert, og som vil gjennomføres eller ferdigstilles i økonomiplanperioden. Felles for alle er at de har grønne tak og andre naturbaserte løsninger. Det pågår et arbeid med utvikling av en kommunikasjonsstrategi for overvannshåndtering med formål å forsterke kommunikasjonsarbeidet for overvannshåndtering fra 2022.

Andre satsninger

Fra 2022 vil det være flere nye eller endrede virkemidler som vil styrke arbeidet med å bli en klimarobust by. Gjennom arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel tas det sikte på å styrke hensynet til dagens og fremtidens klima, ikke bare overvann, men også andre naturhendelser som forsterkes av klimaendringene. Dette gjøres blant annet ved å ta større hensyn til bevaring og utvikling av blågrønne strukturer, videreutvikle Grøntregnskapet (se omtale i karbonlagringsmålet) og å styrke risiko- og sårbarhetsanalyser i planarbeid, med spesielt fokus på grunnforhold.

Plan- og bygningsetaten har utviklet et kriteriesett for klimavurderinger som brukes i saksbehandlingen av detaljreguleringer. Spesielt er kriteriene for overvannshåndtering og blågrønn struktur viktig for klimatilpasning. Fra 2021 brukes de også i områdereguleringer, noe som vil bidra til mer helhetlige og bærekraftige løsninger for å håndtere dagens og fremtidens klima.

Norm for blågrønn faktor stiller minstekrav om naturbaserte løsninger i boligprosjekter, i andre bygg og ved arealbruk. Strategi for grønne tak og fasader er et annet virkemiddel som vil styrke naturbaserte løsninger i byen. Begge disse dokumentene vil ferdigstilles i 2021 og vil bidra til at klimahensynet prioriteres mer i byggeprosjekter og ved arealbruk.

Et viktig arbeid som vil øke byens klimarobusthet i 2022 og i økonomiplanperioden, er reetablering og restaurering av natur i Marka og byen. Dette er et arbeid Bymiljøetaten gjennomfører, og det planlegges å restaurere 1-2 myrer i året i økonomiplanperioden. Bekkeåpning i Klosterenga starter opp i 2021 og gjenåpning av Hovinbekken i Østre parkdrag vil ferdigstilles senhøst 2023. I disse prosjektene vil det etableres blomsterenger. Oslotrærprosjektet er også en viktig satsning som gjør at byen vil tåle både mer regn og høyere temperaturer.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020

Det pågår flere prosesser i arbeidet med å redusere Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte, forbruksbaserte klimagassutslipp). Sentralt er kommunens forbruksstrategi «Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030», som ble vedtatt i 2019. Strategien peker på hvordan byens innbyggere, kommunens virksomheter og næringslivet kan benytte mer bærekraftige alternativer. Materielt forbruk skal reduseres gjennom å dele, leie, låne, reparere, ombruke, gjenbruke og handle brukt.

Bymiljøetaten har laget en tiltaksliste for bærekraftig og redusert forbruk som er lagt ved byrådets forslag til budsjettet for 2022. Støtteordninger for prosjekter og piloter for ombruk i kommunens virksomheter er allerede igangsatt. Oslo kommunes arbeid med miljøledelse og –sertifisering er også viktige verktøy for å redusere indirekte utslipp.

Indikatorer for forbruksbaserte klimagassutslipp
I løpet av 2021 skal det utvikles et indikatorsett for bærekraftig og redusert forbruk for Oslo kommunes egen virksomhet og Oslo-samfunnet. Flere av kommunens virksomheter er involvert i prosjektet, som er et FoU-samarbeid med tre forskningsaktører (OsloMet/SIFO, NORSUS og CICERO). Formålet med prosjektet er å utvikle indikatorer som viser forbruksutviklingen i Oslo, både blant innbyggere, i kommunens virksomheter og i næringslivet. Bymiljøetaten har mottatt Klimasatsmidler for å videreføre deler av arbeidet etter 2021.

For å analysere de indirekte klimagassutslippene fra veitransport, tar prosjektet utgangspunkt i et forbrukerbasert modellgrunnlag som baserer seg på antall kilometer kjørt per år av alle typer kjøretøy registrert i Oslo og reiser utført av personer bosatt i kommunen. De foreløpige funnene viser at innbyggernes reisevirksomhet gir det desidert største bidraget til antall vognkilometer kjørt og til indirekte utslipp, fulgt av næringslivets transport. Resultatene indikerer en liten økning i reisevirksomhet blant Oslo kommunes egne ansatte, mens bruken av kommunens egne kjøretøy har gått noe ned. Antall vognkilometer har økt svakt både for Oslos innbyggere og for næringslivet i kommunen fra 2017-2019. Resultatene indikerer også at økt bruk av elbil som erstatning for bensin- og dieselbil, overgang til biodrivstoff som bl.a. biogass og økt bruk av kollektive transportmidler, har gitt reduserte indirekte utslipp i perioden.

For å vurdere utvikling mot et mer bærekraftig og redusert forbruk av mat, analyseres innkjøpt mengde mat i Oslo kommune som et uttrykk for forbruk av mat. Foreløpige funn indikerer at i perioden 2017-2019 gikk forbruket av fisk, sjokolade og sukker/søtningsstoffer, spiselige oljer og fett, korn- og belgfruktprodukter og ferske grønnsaker betydelig opp. Også kjøttforbruket økte svakt i perioden, mens forbruket av frisk frukt og frosne og hermetiserte grønnsaker gikk ned. De foreløpige beregningene viser at dette resulterte i at de totale indirekte utslippene fra mat gikk litt opp, samtidig som vekten av innkjøpt mat gikk ned.  Dette tyder på at det i 2019 ble kjøpt inn mer av mat med et høyere indirekte utslipp per kilogram enn i 2017.

Klimakrav i anskaffelser

Målrettet og systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser som berører indirekte utslipp, er et nytt og omfattende satsningsområde. I 2018 analyserte AsplanViak klimafotavtrykket fra Oslo kommunes egen virksomhet med fokus på samkjøpsavtalene fra 2016. Denne viste at hovedvekten av klimafotavtrykket fra kommunens virksomhet kom fra innkjøp av varer og tjenester, og at samkjøpsavtalene står for i underkant av 10 % av det totale klimafotavtrykket fra kommunenes virksomheter.

Det er satt i gang flere prosesser for å redusere utslippet fra kommunens innkjøp. Kommunen har utviklet en veileder for redusert og smartere bruk av plast i anskaffelser og en veileder for sirkulær økonomi i anskaffelser. Sistnevnte viser hvordan kommunens virksomheter kan gå frem for å bidra til bærekraftig og redusert forbruk ved blant annet å prioritere ombruk, reparasjon og oppgradering foran nyinnkjøp. Kommunen ser videre at flere tiltak kan være hensiktsmessige for å redusere de indirekte utslippene knyttet til transport i vare- og tjenestekontrakter, og vil derfor vurdere krav til større deler av transportkjeden. For kommunens egen kjøretøy- og maskinpark kan de indirekte utslippene reduseres, hvis virksomheter i større grad deler maskiner og kjøretøy internt og med hverandre, samt gjennom anskaffelser av delingstjenester der det er mulig. Utviklings- og kompetanseetaten vurderer dette nærmere.

Mål for redusert utslipp fra byggematerialer

Utslipp forbundet med produksjon og håndtering av byggematerialer er blant de største kildene til utslipp utenfor Oslos grenser, både fra Oslo kommunes virksomhet og i byen som helhet. Å få redusert slike utslipp, vil være viktig for å imøtekomme målet i klimastrategien om at Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020, og «byrådet vil»-punktet: «Innen 2021 fastsette et kvantifisert mål for reduksjoner i de forbruksbaserte klimagassutslippene fra kommunale byggeprosjekter».

Som nevnt tidligere, arbeider byrådet nå for å fastsette et ambisiøst mål om å redusere klimagassutslippene fra materialbruk i egen virksomheter. Arbeidet ses i lys av målene i C40s Clean Construction Declaration, som Oslo har sluttet seg til. Det skal utvikles et digitalt verktøy for livssyklusberegninger i bygg og anleggsanskaffelser. Dette vil være viktig for å planlegge, sammenligne, følge opp og rapportere på indirekte utslipp ved bygg- og anleggsprosjekter. Standard kravspesifikasjoner for formålsbygg vil også utvikles for å ivareta strenge klima- og miljøkrav til kommunens bygg.

Dramatically Reducing Embodied Carbon

Oslo deltar gjennom Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA) i prosjektet Dramatically Reducing Embodied Carbon, hvor det skal utvikles et rammeverk for byer som ønsker å redusere sine forbruksbaserte utslipp innen bygg og anlegg, infrastruktur og byutvikling. Hensikten er å belyse hvilke virkemidler byer eller kommuner har for å påvirke de indirekte utslippene fra denne sektoren, eksempelvis gjennom krav, vedtak og reguleringer. Gjennom prosjektet skal Oslo få tilbakemelding på hvilke potensielle tiltak og virkemidler som vil være mest effektive for å redusere disse utslippene.

Cities4Forests

Oslo kommune har sluttet seg til det internasjonale oppropet «Call for Action on Forests and Climate» om bevaring av skog og bærekraftig skogforvaltning. Kommunen er i dialog med Cities4Forests angående regelverk rundt innkjøp av tømmer fra bærekraftig hogst for å unngå produkter som har ført til tropisk avskoging. Flere tiltak i regi av Cities4Forests er under vurdering.

Bærekraftig mat

Mat genererer store indirekte utslipp. Oslo kommune har som mål å betydelig redusere kjøttforbruket i kommunens kantiner og institusjoner, samtidig som det skal tilrettelegges for et mer plantebasert kosthold. De mest sentrale føringene angis i byrådserklæringen 2019-2023, strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2023 og klimastrategi for Oslo mot 2030. Byrådet arbeider for at matsvinnet halveres per innbygger innen 2030. Kjøttforbruket skal halveres innen 2023, og andelen frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer skal økes i kommunale virksomheter. Indikatorprosjektet for redusert og bærekraftig forbruk og forbruksbaserte klimagassutslipp vil gi viktig informasjon om utviklingen i matforbruket i Oslo. Utviklings- og kompetanseetaten,

Bymiljøetaten og Sykehjemsetaten har alle fått tildelt midler fra Klimasats til arbeid med bærekraftig mat og reduksjon av matsvinn. Utviklings- og kompetanseetaten vil være kommunens pådriver, koordinator og tilrettelegger i arbeidet med å fremme sunn og bærekraftig mat. Et tiltak vil være å etablere en delingsplattform for klimavennlige menyer i kommunen. UKE vil også arbeide for at kommunens samkjøpsavtaler støtter opp under byrådets ambisjoner og mål på området, samt bidra til at andre virksomheter i kommunen kan bruke innkjøp strategisk for å redusere kjøttforbruket og øke det plantebaserte kostholdet.

Arbeidet med bærekraftig mat inngår også i kommunens arbeid med urbant landbruk, plast og marin forsøpling, samt arbeidet med miljøledelse og Miljøfyrtårnsertifisering i kommunen. Bymiljøetaten bidrar til veiledning i kommunale tjenestesteder i omleggingen til bærekraftig og sunn mat med redusert matsvinn blant annet gjennom Horizon2020-prosjektet FUSILLI: “Fostering the Urban Food System Transformation Through Innovative Living Labs Implementation”. Sammen med 11 andre byer skal Oslo kommune se på løsninger for bærekraftig mat og blant annet etablere et “levende laboratorium” for å teste ut løsninger. Kommunen deltar også i C40 Food Systems Network, som sammen har laget “Good Food Cities Declaration”.