For persontransport kan mange reiser utføres med gange, sykkel eller kollektivtransport. For gjenværende bilturer gir overgang til nullutslippsbiler et avgjørende bidrag til Oslos klimamål. Denne overgangen er godt i gang i Oslo. Per 31. desember 2019 var17 prosent av alle biler som er registrerte i Oslo nullutslippsbiler, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken. Nullutslippsbiler utgjør også en raskt økende andel av trafikken inn til Oslo. I 2016 var elbilandel gjennom bomringen i Oslo og Bærum på 8 prosent, mens den i 2019 var 21 prosent.

Den raske innfasingen av elektriske personbiler skyldes en kombinasjon av nasjonale, regionale og lokale insentiver for slike biler. På nasjonalt nivå er elbiler fritatt fra merverdiavgift og registreringsavgift. Disse fritakene gjør elbilene konkurransedyktige på kjøpspris mot tilsvarende fossile biler. Regionalt har fritak fra avgift i bomringen i og rundt Oslo gitt et betydelig insentiv til bruk av elbil. Lokalt har tilskuddsordninger for ladeinfrastruktur, gratis parkering, tilgang til kollektivfelt, og gratis lading på offentlige ladepunkter bidratt til økt elbilandel.

Utslipp fra personbiler i Oslo har gått ned med 16 prosent siden 2009 og er anslått å synke ytterligere fram mot 2030. Uten ytterligere tiltak vil likevel utslippene fra lette kjøretøy være for store til at Oslo når målet om 95 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030. Byrådet vil derfor arbeide for at alle lette kjøretøy (personbiler og lette vare- biler) skal være nullutslippsbiler i 2030. Oppfyllelse av regjeringens mål om at alle personbiler og varebiler som selges skal være basert på nullutslippsteknologi fra 2025 vil bringe Oslo nærmere dette målet. Framskrivningene fra Finansdepartementet viser at regjeringen vil måtte sette i verk nye og skjerpede virkemidler for å nå sitt mål. Lokal virkemiddelbruk vil måtte tilpasses de statlige virkemidlene.

For å sikre en fortsatt rask overgang til nullutslippsbiler, må disse bilene fortsatt være konkurransedyktige på pris og være praktiske i bruk. Innretningen av de økonomiske insentivene vil måtte vurderes fortløpende fram mot 2030 for å sikre tilstrekkelig insentiv i favør av nullutslippsbil, samtidig som vi fremmer målet om redusert biltrafikk og sikrer tilstrekkelig proveny i bomringen. Det vurderes ikke som aktuelt å innføre et byomfattende, lokalt forbud mot fossile biler for at alle personbiler skal være utslippsfrie i 2030.

Overgang til en utslippsfri bilpark krever utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenstasjoner. Oslo har et velutbygd regionalnett for elektrisitet med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidig elektrisitetsbehov i transportsektoren. Samtidig kan omstillingen til elektrisk transport gi lokale utfordringer knyttet til manglende effektkapasitet enkelte steder i distribusjonsnettet.

Hjemmelading vil med all sannsynlighet være den viktigste formen for lading i Oslo framover. Behovet for offentlige ladepunkter vil avhenge av hvor mange som har tilgang til lading hjemme. Blant annet for å redusere behovet for ladeplasser på offentlig grunn, bidrar Oslo kommune gjennom Klima- og energifondet til etablering av nødvendig infrastruktur for lading i borettslag og sameier. Gitt den raske endringen i el-bilenes rekkevidder og ladehastigheter, er det behov for en løpende vurdering av behovet for offentlige normalladere, hurtigladere, hjemmelading og jobb- lading fram mot 2030. Gjennom en strategisk tilnærming skal Oslo kommune sikre mest mulig nytte for ladepunkter som kommunen bidrar til å etablere. I 2019 innføres betaling for lading på offentlige ladepunkter for fremme en mer effektiv bruk av disse punktene, og for å bidra til å etablere et større kommersielt marked for lading.

Andelen fornybar energi i kollektivtransporten Oslo og Akershus var 64 prosent ved utgangen av 2019. Det er busser og ferger som foreløpig ikke fullt ut går på fornybar energi. Ruter oppgir at mål om 100 prosent fossilfri kollektiv- trafikk vil nås i løpet av 2020. «Fossilfri» innebærer at bussene kan være elektriske, hydrogendrevne eller gå på ulike biodrivstoff. Ruter har mål om at selskapets kollektivtransport skal være helt utslippsfri innen 2028. Det innebærer at bussene skal være elektriske eller hydrogendrevne.