• Forside
• Oppsummering

Oppsummering

• Enova må støtte tiltak for energieffektivisering og såkalt moden teknologi som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom. Klimaetaten støtter forslaget og mener Enovas mandat raskt må endres. Vi trenger en storstilt energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, og dette krever at næringsliv og befolkning investerer.
• Nasjonale og kommunale handlingsplaner på energiområdet bør samordnes. Klimaetaten støtter innføring av en nasjonal handlingsplan som styringsverktøy for energieffektivisering. Handlingsplanen bør inneholde nasjonale og kommunale virkemidler og tiltakspakker rettet mot offentlig og privat aktivitet, næringsliv og befolkning, i tillegg til nasjonale maler for å beregne effekten av energieffektiviseringstiltak.
• NVE bør få i oppgave å utarbeide et kommunefordelt energiregnskap. Et kommunefordelt energiregnskap vil være viktig for å synliggjøre sammenhengen mellom energibruk og utslippsreduksjoner, og som kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak innen energieffektivisering og fornybar energiproduksjon i kommune-Norge.
• Nasjonalt kompetansesenter for kommuner kan legge til rette for mer effektiv energiomstilling. Klimaetaten støtter Energikommisjonens forslag om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kommunene. I løpet av de neste syv årene skal Oslo utvikle et energisystem tilpasset nullutslippsbyen. Vi skal utvikle løsninger for smart energibruk, som er mer energieffektiv, mer digital og mer fleksibel. Et kommunalt kompetansesenter bør bidra med kompetanse om hvordan slike løsninger bør innrettes.
• Mer lokal fleksibilitet kan frigjøre kapasitet i strømnettet. Omstillingen til nullutslippsbyen vil øke byens energi- og effektbehov og krever en storstilt utbygging og optimalisering av kapasitet i både distribusjonsnettet og sentralnettet. Klimaetaten understreker at det er viktig at tiltak som bidrar til energieffektivisering og effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett prioriteres. Avlastning av strømnettet kan i økende grad skje gjennom mer utstrakt bruk av fleksible energiressurser i bygningsmassen, batterier og hurtigladere. Å tilrettelegge for tilgang til lokale fleksibilitetsmarkeder kan bidra til å frigjøre kapasitet lokalt.
• En satsing på solenergianlegg er en viktig del av klimaløsningen.  For å møte energibehovet må utbygging av fornybar energi prioriteres der det får minst negative konsekvenser for naturen, slik som solenergianlegg på bygningsmasse. Oslo støtter derfor forslaget til Energikommisjonen om å innføre krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg. Dette er også i tråd med EU-kommisjonens forslag om å gi medlemsstatene en rettslig bindende forpliktelse til å installere solcellepaneler på alle nye og eksisterende offentlige og kommersielle bygg over 250 kvadratmeter innen 31. desember 2027. For alle nye bolighus foreslås det et krav om dette innen 31. desember 2029.