• Forside
• Sammendrag

Sammendrag

• Høyere takster gir større utslippskutt, mer trafikkreduksjon og mer proveny til å investere i fellesskapets mobilitet.
• For størst mulig reduksjon i utslipp av klimagasser er takstdifferansen mellom elbil og fossilbil avgjørende.
• Bompengene øker kostnaden for reiser og gjør bilen dyrere og mindre attraktiv. Elbiler er billigere i drift enn fossile biler. For å redusere trafikken er prisen for bil sammenlignet med for eksempel å reise kollektivt avgjørende. Derfor bør elbiltaksten også økes på sikt.
• For å nå trafikkreduksjonsmål bør det i tillegg jobbes med flere trafikkreduserende virkemidler.
• Dersom taksten for elbil øker, bør takstene for fossile biler øke mer eller tilsvarende slik at differansen opprettholdes og takstene fortsatt bidrar til reduserte utslipp. En tommelfingerregel på kort sikt (fram til 2024) kan være at elbiltaksten bør være på maksimalt 25 prosent av taksten for fossilbil.
• Bompengene øker kostnaden for reiser og gjør bilen dyrere og mindre attraktiv. Elbiler er billigere i drift enn fossile biler. For å redusere trafikken er prisen for bil sammenlignet med for eksempel å reise kollektivt avgjørende. Derfor bør elbiltaksten også økes på sikt.
• For å nå trafikkreduksjonsmål bør det i tillegg jobbes med flere trafikkreduserende virkemidler.
• For at klimamålene for 2030 skal nås må fossilbiler ut av bilbestanden. En strategi for å ut de siste fossilbilene kan være økte priser for fossile biler i bomringen etter 2025. En slik strategi kan signaliseres i handlingsprogrammet, eller som mandat til neste runde med forhandlinger og Stortingsvedtak.
• Trafikantbetalingssystemet kan også spille en viktig rolle i overgang til nullutslipp for tyngre kjøretøy. Forutsigbarhet er viktig i dette markedet, og et vedtak for å sikre
  forutsigbarhet være nullsats for tunge nullutslipps- og biogasskjøretøy i bomringen i minst fem år (fram til utgangen av 2027) er et aktuelt virkemiddel. I tillegg vil en varslet
  opptrapping av takst for tunge kjøretøy på diesel og bensin være virkningsfullt.
• Sammen med trafikantbetalingssystemet, er CO2-avgift, nullutslippssoner og parkeringsrestriksjoner effektive restriktive tiltak for å nå klimamål. Trafikantbetalingssystemet og nullutslippssoner er de mest effektive virkemidlene for måloppnåelse på klima når vi både tar hensyn til forventet effekt og beslutningsmyndighet. Skal klima- og trafikkreduksjonsmålene nås, må sannsynligvis alle
  disse virkemidlene brukes målrettet.
• For trafikkreduksjon er et godt kollektivtilbud, målrettet arealbruk og prioritering av gateareal til kollektivtrafikk, gående og syklende sentrale virkemidler.
• Inntektene fra trafikantbetalingssystemet bidrar til å finansiere viktige tiltak som sikrer mobilitet for alle, som midler til kollektivtransport, og omfordeler dermed mellom
  trafikantgrupper. Menn med høy inntekt er de som kjører mest bil. Med økte bilkostnader er det de som vil få størst økning i kostnadene. Relativt til inntekt kan kostnadsøkningen
  være større for de med lav inntekt.
• Bergen har en større differanse mellom nullutslipp og fossile biler. Bergen har også en større elbilbestand enn Oslo. London bruker trafikantbetaling med langt høyere betaling
  enn både Oslo og Bergen.
• Veiprising kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp. Nasjonale myndigheter vil trolig initiere ulikt arbeid og analyser av veiprising framover. Oslopakke 3-samarbeidet, Oslo kommune og Viken fylkeskommune bør ha en aktiv rolle i
  utformingen av et eventuelt veiprisingssystem. I utformingen av et veiprisingssystem bør de lokale aktørene jobbe for å sikre lokal styringsrett, inntekter og at systemet kan utformes i tråd med samfunnets mål.
• Alle beregningene er usikre, samtidig som retningen på effekten er forholdsvis sikker. Framtidig elbilandel er usikker både i referansebanen og hvor sterk effekten av tiltak er.
  En referansebane med høyere elbilandel vil gi samme effekt, men med mindre utslag.