• Forside
• Sammendrag

Sammendrag

Oppdraget om å lage et faggrunnlag utformet som en temaplan skal danne grunnlaget for byrådets strategi for sirkulær økonomi. Temaet sirkulær økonomi er i utvikling, og det er behov for en bredere drøfting og presentasjon av retningen og hvordan Oslo kommune skal jobbe videre med dette. Faggrunnlag for «Temaplan for sirkulær økonomi i Oslo» skal vise hvordan kommunens arbeid for en mer sirkulær økonomi skal bidra til å skape arbeidsplasser, økt verdiskaping og betydelig klima- og miljøgevinst.

Faggrunnlaget skal også synliggjøre gjennomføringen gjennom kommunens eget virkemiddelapparat, samt gjennom å påvirke innretning og bruk av regionale og nasjonale virkemidler.

Oslo har gjennom flere år arbeidet med sirkulære ideer, mål og prinsipper i utformingen av tjenester og politikk. Gjennom arbeid på ulike tjenesteområder er det identifisert barrierer og muligheter for å arbeide mot en sirkulær økonomi både på kommunalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er også sett på viktige samarbeidsfora i regionen som kan styrke arbeidet og bidra til å videreutvikle satsningen på sirkulær økonomi i Osloregionen.

«Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi», lagt frem juni 2021, samt

«Hurdalsplattformen 2021 -2025», en regjeringsplattform for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet oktober 2021, understøtter kommunens arbeid.

Det foreslås derfor at de fire satsingsområdene innen sirkulær økonomi som kommunen allerede jobber med videreføres og styrkes;

• Forbruk og varehandel
• Avfall og energi
• Bygg, anlegg og infrastruktur
• lnnovasjonsdistrikter og samarbeid

Forbruk og varehandel

 Gjennom oppfølging av forbruksstrategien og klimastrategien arbeider Oslo kommune for et redusert og mer miljø- og klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv. Det foregår en rekke ulike aktiviteter med søkelys på sirkulært forbruk og varehandel i Oslo, bl.a. innenfor ombruk og reparasjon.

Økt kunnskap og holdningsendringer er forutsetninger for et sirkulært samfunn. Det gjøres allerede store regelverksendringer nasjonalt og i EU, der det bl.a. vil stilles strengere krav til produkter og klassifisering av bærekraft i økonomiske aktiviteter (taksonomi-regelverket). Kommunen har en viktig rolle i å påvirke regelverksutviklingen i sirkulær retning.

Oslo kommune er landets nest største innkjøper, noe som gir en betydelig innkjøpsmakt. Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å påvirke forbruk og varehandel i en sirkulær retning. Sirkulære krav i anskaffelser gir ofte økte kostnader, særlig i tidlig fase der markedet ikke er modent. Det er viktig å sikre aksept for økte kostnader og tilgjengelige midler til å stille miljøkrav.

Økt etterspørsel etter og tilrettelegging for sirkulære tjenester som reparasjon og oppgradering, vil gi muligheter for nye forretningsmodeller og arbeidsplasser. Verktøy for miljødokumentasjon og livsløpsanalyser, er viktig som grunnlag for dette.

Eksempler på forretningsmodeller kan være utleietjenester for produkter det i dag er vanlig å eie, eller nye digitale verktøy, samt reparasjonstjenester. Nye forretningsmodeller kan oppstå ved å tilrettelegge for dialog og samarbeid på tvers av verdikjeder.

Det anbefales bl.a. at kommunen oppretter møteplasser på tvers av bransjer og verdikjeder, søker å løse behov på andre måter enn ved nyanskaffelser der dette er mulig, samt utvikler og benytter krav til sirkulære løsninger i anskaffelser.

Avfall og energi

Kommunen har mål om å øke materialgjenvinningsgraden i renovasjonssystemet til 65 prosent og gjøre Oslos avfallshåndtering utslippsfri innen 2030. For å beholde verdiene i materialer, produkter og ressurser i omløp i økonomien lengst mulig, må kommunen legge til rette for at mest mulig av avfallet utsorteres i rene fraksjoner som kan materialgjenvinnes til nye, konkurransedyktige råvarer. Oslo har tilgjengelig infrastruktur for å utnytte både avfall og energi. Denne infrastrukturen må videreutvikles for å sikre at ressursene i større grad enn i dag forblir eller føres tilbake til kretsløpet.

En gjennomgang av utvalgte materialstrømmer viser at det genereres store avfallsmengder av ulike typer i Oslo. Kommunen kan benytte seg av anskaffelser for å bidra til å redusere mengdene av de ulike avfallstypene – ved å stille krav til reparasjon, ombruk og innhold av materialgjenvunnet råvare. Et annet viktig virkemiddel er å påvirke rammevilkårene for avfall, f.eks. produsentansvar og produktregelverk. Det oppstår store avfallsmengder fra næringsvirksomhet i Oslo, men tilgjengelig informasjon om næringsavfall, er begrenset. Kommunen kan stimulere til etablering av sirkulære løsninger for næringsavfall ved å stille krav om sirkulære tjenester for eget avfall.

Økt utnyttelse av overskuddsvarme fra byens aktiviteter i fjernvarmenettet vil kunne frigjøre elektrisitet til andre formål enn oppvarming. I en sirkulær økonomi vil effektiv energibruk være avgjørende, og kommunen bør ta en rolle i planleggingen.

Det er potensial for nye arbeidsplasser ved utvikling av avfalls- og energisektoren. Eksempler er nye løsninger for behandling av avfall. Oslo kommune kan være pådriver for sirkulære avfallstjenester i regionen, ved utvikling av egne anlegg for utnyttelse av bl.a. organiske restprodukter. I tillegg kan kommunen være pådriver for teknologiutvikling og etablering av anlegg, f.eks. anlegg for finsortering og gjenvinning av plastavfall og elbilbatterier.

Det anbefales at kommunen er pådriver for sirkulære behandlingsmåter og forbedret statistikk, i tillegg til å være aktiv innenfor FoU og teknologiutvikling. I tillegg gis det spesifikke anbefalinger for en rekke utvalgte produktgrupper. På energi anbefales det at kommunen jobber for utnyttelse av restvarme fra ulike aktiviteter og tar en aktiv del i energiplanlegging.

Bygg, anlegg og infrastruktur

Oslo har store transformasjonsområder og betydelig byggeaktivitet. De største avfallsmengdene i Oslo oppstår i bygge- og anleggsbransjen. Rivning og nybygg gir store klimautslipp. Det foregår en rekke sirkulære initiativer innenfor bygg og anlegg i byen i dag, bl.a. innenfor ombruk av bygningsmaterialer og massehåndtering.

For å påvirke i en sirkulær retning, kan kommunen rehabilitere eksisterende bygg heller enn å rive og bygge nytt der dette er hensiktsmessig, i tillegg til å vurdere ombruk av bygningsdeler. Kommunen bør også kartlegge arealbehovet for anlegg og aktiviteter som trengs i en sirkulær økonomi, og muligheter for lokal mellomlagring for å øke gjenbruk av masser. Ved å åpne for midlertidig bruk av lokaler og arealer i transformasjonsperioder, kan kommunen legge til rette for start-ups med sirkulære forretningsideer eller mellomlagring av plasskrevende ombruksmaterialer som bygningsdeler og masser. Kommunen kan også vurdere om sambruk av arealer kan begrense det totale arealbehovet.

Det er potensial for nye forretningsmodeller og ev. arbeidsplasser innenfor tjenester for å tilgjengeliggjøre ledige arealer. Å legge til rette for bruk av rimelige arealer som f.eks. kantiner større deler av døgnet, kan også stimulere til nye bedrifter innenfor f.eks. catering eller kafe. Fokus på ombruk av byggematerialer kan medføre at det oppstår forretningsmodeller innenfor distribusjon, salg og dokumentasjon på brukte bygningsdeler.

lnnovasjonsdistrikter og samarbeid

Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden, ble vedtatt i 2019 og gir retning for utviklingen av innovasjonsdistriktene i Oslo. Visjonen for Hovinbyen Sirkulære Oslo, er at dette skal bli et verdensledende innovasjonsdistrikt for sirkulærøkonomi innen bygg, anlegg og produksjonsnæring.

For å realisere utvikling i en sirkulær retning, bør kommunen legge til rette for samarbeid med akademia, nabokommuner og privat næringsliv og vurdere økonomiske støtteordninger for bedrifter i oppstartsfasen. Kommunen bør videreføre satsingen på Hovinbyen Sirkulær Oslo som Oslos senter for sirkulær økonomi, der kretsløpsparken på Haraldrud er et naturlig kjernepunkt for utvikling av teknologi og sekundære råvarer. Kuben yrkesskole vil være sentrum for utvikling av sirkulær fagopplæring. Kommunen samarbeider allerede med andre kommuner og relevante aktører i regionen, og bør fortsette arbeidet for å identifisere felles løsninger og utfordringer.

Kommunen kan ta en aktiv rolle i å skape nøytrale møteplasser der aktører fra bl.a. næringsliv og akademia, kan møtes på tvers av verdikjeder og bransjer. Næring for klima er eksempel på en slik møteplass. Det er gjennomført workshops med aktører innenfor de utvalgte bransjene mobilitet, forretningsbygg og varehandel. I workshops var tilbakemeldingen fra deltakerne at kommunens viktigste rolle er å tilrettelegge for møteplasser, der aktører på ulike steder i verdikjeder kommer sammen og deler ideer og utfordringer. Slike arenaer for kunnskapsutveksling er etablert bl.a. i København og Flandern.

Kommunen bør øke satsingen på klyngesamarbeid for å utvikle ny teknologi og tjenester, skape arbeidsplasser og bedre utnyttelse av ressurser. Et eksempel på klyngesamarbeid er Construction City, som er en klynge innenfor bygg, anlegg og gjenvinning etablert i Hovinbyen. Et annet eksempel er Greenlab Nes, der kommunen har eget anlegg for materialgjenvinning av matavfall, og vil kunne ta en viktig rolle i å utvikle ressursutnyttelsen av organiske restprodukter. Utvikling av kretsløpsparken på Haraldrud med møteplasser for utvikling av teknologi og næring, vil kunne bidra til flere sirkulære løsninger for avfallshåndtering.

Det anbefales at kommunen viderefører satsingen på Hovinbyen, og vurderer å opprette økonomiske støtteordninger for sirkulære bedrifter i oppstartsfasen. Videre anbefales det at kommunen legger til rette for klyngesamarbeid og samarbeid med akademia og med andre kommuner og relevante aktører i regionen.

Indikatorer og statistikk

For å følge utviklingen av sirkulær økonomi i Oslo, trengs det bedre statistikk, i tillegg til indikatorer, eller målepunkter, som viser status. Rapporten inneholder forslag til indikatorer for de anbefalte satsingsområdene for sirkulær økonomi. Det pågående indikatorarbeidet i kommunen, er også en viktig brikke i arbeidet, både med å utvikle felles indikatorer og kommunens tjenester til å bli mer bærekraftige og sirkulære.