Nettverksmøte: Varmere, våtere klima – og femdobling av elektronisk avfall

Værmeldingen for framtida: Varmere, våtere og mer ekstremt

I år føles det som at vinteren aldri tar slutt, men det er unntaket. Vinteren i Oslo har allerede blitt 22 dager kortere sammenlignet med normalen 1960-1990. Det fortalte meteorolog Helga Therese Tilley Tajet fra Meteorologisk institutt. Vi har også fått flere dager med nullgradspasseringer, og det er årsaken til holkeføret vi har slitt med i vinter. Men broddeføret er midlertidig. Klimatologisk sett vil vi ikke lenger ha vinter i Oslo mot slutten av århundret. Istedenfor utvider sommeren seg i begge ender, og vi får flere dager med høy temperatur i Oslo. Meteorologene ser allerede flere og lengre hetebølger, mer nødbør og mer ekstremnedbør, og dette vil øke fremover.

Mot slutten av århundret vil vi ikke lenger ha vinter i Oslo, fortalte meteorolog Helga Therese Tilley Tajet fra Meteorologisk institutt

Oslo i verden

Vi må bli vant til mer ustabilt vintervær og hålkeføre  

Kommunen forsøker å ta hensyn til klimaendringene når vi bygger byen, fortalte klimatilpasningsrådgiver Guro Sørnes Kjerschow i Klimaetaten. Høyere temperaturer og hetebølger vil også påvirke folkehelsa. Særlig barn, eldre og syke er sårbare for høyere temperaturer, og tilgang til svalende blågrønne lunger vil være viktig fremover. Mer ekstrem nedbør øker også risikoen for overvann og urban flom. Kommunen jobber med tiltak som bekkeåpning, vannfordrøyning i Marka, treplanting og andre naturbaserte løsninger for å redusere skaderisikoen. 

Simen Kjøsnes Kristiansen fra Finans Norge forklarte at klimaendringer endrer hvordan vi må tenke rundt finansiell risiko. Klimaendringene vil medføre at flere skader ikke lenger vil være plutselige og uforutsette, og det gjør at vi må tenke annerledes rundt skadereduksjon. I Norge sitter vi på svært gode data om risiko og sårbarhet for naturhendelser gjennom DSBs Kunnskapsbank. Og skadedataene viser at det går én vei: Oppover. Simen var tydelig på at EUs taksonomi allerede er et viktig verktøy for finansnæringen, og vil bli stadig viktigere for resten av næringslivet fremover.

Hver kvadratmeter og hvert tre teller

Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å tilpasse oss et endret klima. Inger-Lill Eikaas fra Asplan Viak slo et slag for å ta vare på herlighetsverdiene, og skape grønne rom som mennesker kan leve godt i. Vårt viktigste klimaforsvar er naturen, og naturbaserte løsninger hjelper oss å håndtere klimaendringene. Til og med byens tak kan tas i bruk. Det blågrønne taket på Vega Scene huser nå en hel liten familie med andunger som vokser opp der!

Hver eneste bedrift og hver eneste innbygger kan gjøre sin del, og hver eneste kvadratmeter teller. Gjennom 8 strakstiltak for klimatilpasning kan bedrifter integrere arbeid med klimatilpasning i sin virksomhet. Og Skift til natur gir fem ulike menyer med konkrete handlinger hver kan gjøre – helt ned til hvilke planter vi bør velge i hagen!

Katrine Nordahl Hanssen fra Næring for klimas samarbeidspartner Skift viste fram to konkrete initiativer som bedrifter kan ta del i innen klimatilpasning

Oslo kommune har et storstilt prosjekt på gang for å tilpasse oss et endret klima og skape rom for naturen i byen. Prosjektleder Hanne Johnsrud i Oslotrær presenterte forskning som viser at et trekronedekke på 30 % i europeiske byer kan redusere temperaturen i urbane områder med 1,3 grader, og forhindre en tredjedel av dødsfallene grunnet sommerhete. I Oslo ligger vi langt under 30 %. Vi har hager i småhusområder uten annet enn gress og hekker. Hanne oppfordrer alle til å bli med på dugnaden og plante trær: Hvert tre teller!

Hvert tre teller – bli med på dugnaden! En klar oppfordring fra Hanne Johnsrud i Oslotrær.

Digitalisering: venn eller fiende?

Det andre temaet for nettverksmøtet var digitaliseringens fotavtrykk. Teknologiutviklingen går nå i 3000 kilometer i timen. Hva innebærer det for bærekraft? Bærekraftsdirektør i IKT Norge Mali Hole Skogen åpnet med å dele erfaringene fra samarbeidsprosjektet GoforIT. Den største flaskehalsen de har identifisert er mangel på kompetanse: vi har for få teknologer. Spesielt mangler vi teknologer med kompetanse på bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn koding. Dette gjelder særlig i de små og mellomstore bedriftene som skal drive hele underskogen av teknologier i Norge.

Det kommer en tsunami av elektronisk avfall med skyhøy verdi, sa bærekraftsdirektør i IKT Norge Mali Hole Skogen

God stemning i panelet med Peter Stangeland fra Kiwa, Britt Nilsen fra Schibsted, Thale Håmo fra Knowit og Mali Hole Skogen fra IKT Norge. Ordstyrer Kaja Juul Skarbø fra Klimaetaten til høyre.

Et kompetent panel fikk i oppgave å dechiffrere problemstillingene vi står overfor. Thale Håmo fra Knowit trakk fram at IT-selskaper trenger kompetanseheving på klimaeffekten av digitale løsninger, og at dette er noe de jobber mye med. Teknologer må være bevisst på grønn koding og design som ikke lurer folk til å gjøre unødvendige klikk.

Hvis internett var et land, ville det vært det tredje mest forurensende landet i verden etter Kina og USA.

Thale Håmo, Knowit

Men digitaliseringen har også positive effekter. Britt Nilsen fra Schibsted forklarte hvordan de har brukt kunstig intelligens for å optimalisere antall aviser som sendes ut til forhandler. Modellen bruker faktorer som været og overskriftene den dagen, og forteller hvor mange aviser forhandlere vil selge. Dermed unngår de returer, og sparer både papir, transport og energi. Gjennom et samarbeid med BBC, Netflix og forskere fra Bristol University har de også utviklet et verktøy for å beregne utslipp i hele den digitale verdikjeden. Det hjelper Schibsted med å ta de rette valgene i produktutviklingen.

Brannslukking – bokstavelig talt

Peter Stangeland fra testing- og sertifiseringsfirmaet Kiwa fortalte at deres spesialister før måtte fly rundt i Norge for å bistå kunder. Nå kan de sitte på kontoret og analysere bilder som kundene selv tar med høyteknologiske briller. Gjennom bruk av VR (virtuell virkelighet) kan Kiwa også gjennomføre kurs med praktisk trening for kundene sine uten reising.

Det siste fikk vi muligheten til å oppleve i praksis: Peter hadde nemlig tatt med seg en VR-maskin som vi kunne teste ut. Og vi kan trygt si at det aldri har blitt slukket så mange branner på et Næring for klima-møte før!

En tsunami av elektronisk avfall – som har skyhøy verdi

Mali Hole Skogen oppfordret til å vurdere hele verdikjeden ved innkjøp, og tenke sirkulært rundt elektronisk avfall. Theodor Gjelsten fra Atea fulgte opp i sitt innlegg om bærekraftige innkjøp og livssyklushåndtering. Han fortalte at elektronisk avfall nå er den raskest voksende avfallskilden med 63 millioner tonn i 2022. De neste ti årene er tallet forventet å femdoble seg fordi vi forbruker mer og mer digitalt. Theodor oppfordret alle til å bli med i Ateas 100%-klubb, og forplikte seg til å gjenbruke og gjenvinne 100 % av sine IT-enheter.

Samtidig som vi femdobler mengden elektronisk avfall, vil majoriteten av de store kobbergruvene gå tomme mellom 2030 og 2040. Vi er nødt til å bruke det vi allerede har i mye større grad, sa Theodor Gjelsten fra Atea.

Oslo kommune jobber selv med en rekke tiltak for mer sirkulær elektronikk. Alice Elizabeth Dalsjø fra Utviklings- og kompetanseetaten kunne fortelle at kommunen nå vekter sirkulære tiltak med 50 % i anskaffelsen av mobiltelefoner, og tilbyr den reparerbare Fairphone som alternativ til ansatte. Hun etterlyste flere reparerbare og miljøvennlige produkter som Fairphone på markedet, og slo et slag for at det måtte bli enklere å handle sirkulært.

Alice Elizabeth Dalsjø fortalte at Oslo kommune jobber med en rekke tiltak for mer sirkulære anskaffelser.

Hva kan vi gjøre?

Møtet viste oss at både bedrifter og privatpersoner kan gjøre en hel del. Hver enkelt av oss kan begynne med å melde oss av nyhetsbrev (ikke Næring for klima sitt, da!) som ikke leses. Vi kan slette gamle bilder og eposter, og bruke elektroniske dingser lengst mulig. Bedrifter kan bli med i Ateas 100%-klubb, og sikre at deres IT-tjenester tar hensyn til klimaeffektive prosesser. Og innkjøpere kan stille krav til sirkularitet, og ta hensyn til utslipp fra hele verdikjeden.

Innen klimatilpasning fikk deltakerne med seg tre helt konkrete initiativer som bedrifter kan ta del i:

• Bli med å plante trær med Oslotrær
• Signér på Skifts 8 strakstiltak for klimatilpasning
• Bli med på Skift til natur – både på kontoret og hjemme

Snart kommer også den nye kommuneplanens arealdel. Den vil inneholde bestemmelser for å styrke hensynet til et endret klima i kommunens planprosesser. Vi oppfordrer til å gi høringsinnspill på denne. Næring for klima vil sende ut informasjon til alle medlemmer når kommuneplanens arealdel kommer på høring.

Som vanlig på Næring for klimas møter ble det god tid til samtaler underveis. Vi håper at flere traff nye kontakter som de følger opp med også i etterkant av møtet!