november 17, 2023

Nytt byråd møtte Næring for klima-nettverket

Nettverksmøtet i Næring for klima samlet opp mot 140 deltakere på rådhuset, og næringsaktørene fikk både møte de flunkende nye politikerne fra byrådet og dykke ned i temaene grønn innovasjon og forbruksbaserte utslipp.

Tekst Kaja Juul Skarbø Foto Jonathan Vivaas Kise for Klimaetaten

Både byrådsleder Eirik Lae Solberg og byråd for miljø og samferdsel Marit Vea deltok på møtet i Bankettsalen. De kunne forsikre næringslivet som var til stede om at den ambisiøse klimapolitikken i Oslo kommer til å fortsette.

 

Det mest påfallende i klimapolitikken i Oslo er kanskje den store og brede enigheten. Det finnes uenigheter, men de store satsingene er vi enige om.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg.

 

Byrådslederen la vekt på hvor viktig det offentlig-private samarbeidet blir framover, og på kommunes mulighet til å påvirke innovasjon gjennom sine anskaffelser. 

– Det er hyggelig å stå her og kunne si at Næring for klima ble startet av den forrige byrådslederen fra Høyre, og det er gøy å se at flere av dere har vært med siden da. Jeg takker dere for lederskapet, og gleder meg til å samarbeide framover, sa byrådslederen. 

Marit Vea er ny byråd for miljø og samferdsel, og leder av Næring for klima. Hun meddelte at den største forskjellen mellom det forrige og det nye byrådet er at det nye har skrekkelig dårlig tid.

I dag ligger vi an til å nå et utslippskutt på 63 prosent i 2030. Det betyr at vi har et gap vi må tette. Råd fra dere i næringslivet blir viktig for å tett dette gapet. Byråd for miljø og samferdsel Marit Vea.

Hennes viktigste beskjed til næringslivet var at vi må akselerere utviklingen for å nå 2030-målet. Alle må identifisere de viktigste grepene for å kutte egne utslipp, og sette opp tempo. 

Lae Solberg sa seg enig, og la til at det er nettopp gjennom samarbeid som i Næring for klima at vi kan få opp farten.  

Økosystemet for grønn innovasjon i Oslo

På nettverksmøtet fikk deltakerne mulighet til å dykke inn i temaet grønn innovasjon. Innledningsvis fikk deltakerne høre fra to av byens innovasjonsdistrikter.

– Innovasjonsdistriktene blir viktige for å finne de gode løsningene, fortalte Christine Wergeland fra Oslo Science City.

Hun fikk støtte fra Elin Schjenken Halvorsen fra Hovinbyen Sirkulære Oslo. Hun argumenterte for at vi bør bruke byutvikling som et grep for å nå samfunnsmålene og påpekte hvor viktig flerfunksjon blir framover. Bygg-, anlegg- og produksjonsnæringene har høye klimagassutslipp, og må gjennom store endringer på kort tid.

Det finnes mange støtteordninger og veiledningstilbud for næringslivet i Oslo som ønsker å drive forsknings- og innovasjonsarbeid. Salen fikk se film om mulighetene innen SmartOslo-ordningen, og Ola Rostad fra kompetansemeglerne reklamerte for verdien av å invitere kompetansemeglere tidlig inn i prosjekter. De tilbyr gratis «navigasjonshjelp» til bedrifter som vil drive forskning og utvikling, og kan blant annet hjelpe med å vurdere om prosjektet er søknadsklart og hvor det er lurt å søke om støtte. Petter Christiansen fra Klimaetaten kunne fortelle at de sammen med Elvia og Hafslund Oslo Celsio har jobbet på spreng siden sommeren med å finne nye løsninger for energiplanlegging i Oslo.

Hvor innovative er vi egentlig i Oslo? Vi har doblet antall oppstartsbedrifter i Oslo de siste årene, og også antall arbeidsplasser i denne delen av bransjen har økt. Men selv om kapitalinvesteringer øker, ligger vi fortsatt bak byer som Stockholm. Det kunne Siw Andersen, CEO i Oslo Business Region, fortelle.

Trond Simonsen, forskningssjef i Sintef, Siw Andersen, CEO i Oslo Business Region og Thomas Berman fra Pådriv i samtale med sekretariatsleder for Næring for klima, Ingunn Lie.

Hun deltok i panelsamtale sammen med Trond Simonsen, forskningssjef i Sintef og Thomas Berman fra Pådriv. Sammen diskuterte de muligheter og barrierer for grønn innovasjon i Oslo fra ulike perspektiver; forskning og utvikling, startups og entreprenørskap, og behovet for nye måter å samarbeide og å finne løsninger på. Berman påpekte at mye av det som handler om grønn innovasjon må gjøres i samarbeid med andre, på tvers av bransjer og sektorer.

Hvordan kan vi redusere byens forbruksbaserte utslipp?

Å redusere også de forbruksbaserte, eller indirekte utslippene i Oslo er en viktig del av kommunens satsingsområder på klima, miljø og sirkulær økonomi. EU har gjort det tydelig at fotavtrykket skal ned i hele verdikjeden. Nasjonal politikk og føringer fra EU vil på mange områder definere handlingsrommet til kommunene.

I siste del av møtet la Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten, frem kommunes arbeid med å kutte indirekte, forbruksbaserte utslipp. Hun ville at vi skulle huske én ting: kutter vi de forbruksbaserte utslippene reduserer vi kostnaden på klimaomstillingen. For første gang har Oslo nå inkludert indirekte utslipp i klimabudsjettet, som gjør at arbeidet med å redusere dem blir systematisert, ansvarliggjort og rapportert om løpende gjennom året. 

I Bymiljøetaten har de nå en rekke spennende prosjekter hvor de gjennomfører ombruk i praksis og som bidrar til å få ned utslippene fra materialbruk.

Sirkulære løsninger og ombruk, er nettopp det vi trenger for å redusere indirekte utslipp. I tillegg kan dette bety bedre bruk av ressurser, og bedre økonomi i prosjekter. Gerd Robsahm Kjørven, Bymiljøetaten

Gerd Robsahm Kjørven trakk blant annet frem gjenbruk av masser på Jordal idrettspark, gjenbruk av granittheller på Huk og gjenbruk av jernbanesviller i Skilpaddeparken.

Grønne grep i verdikjeden

Ombruk og forbruksreduksjon skjer selvsagt ikke bare i kommunen – mange bedrifter har masse gode tiltak å vise til. Det ville vi bidra til å vise fram! Derfor lanserte vi på møtet kampanjen #grøntgrep.  I kampanjen utfordres bedrifter på LinkedIn til å ta grønne grep for å få ned sine utslipp fra verdikjeden (også kjent som scope 3-utslipp). Les mer på www.grøntgrep.no.

Som inspirasjon til grønne grep fikk alle deltakerne høre tre korte og inspirerende innlegg fra selskaper i Næring for klima.

NSW Arkitektur og Sweco viste konkrete eksempler på ombruk i næringslokaler, og Asplan Viak viste hvordan de har jobbet med å kutte egne forbruksbaserte utslipp etter å ha kartlagt hvor deres største utslipp kom fra. Kontorlokaler og IKT-utstyr er viktige kilder til utslipp i deres scope 3 i klimaregnskapet. Å gjøre tiltak for å redusere avtrykket der er relevant for de aller fleste bedrifter.

Det ble også tid til diskusjoner rundt bordene i løpet av møtet. Etter møteinnleggene var det tid til å mingle, spise og fortsette diskusjonene i Festgalleriet. Takk til alle dere som deltok med engasjement, innsikt og innspill på møtet!

Har du lest disse sakene?

Hold deg oppdatert om nyheter i Oslo! Meld deg på vårt nyhetsbrev